Boka kom ut for noen uker siden. Den er alt solgt i mer enn 100 eksemplarer i Tana.
Nå har jeg fått en del eksemplarer sørover, og de som er interessert, vil slippe portoutgifter og bor i Oslo-området, kan kjøpe boka direkte av meg. Telefonnummeret er 414 94 179, e-postadressen er dasi@online.no.
Nå foreligger omsider «Sentrum ved flodmunningen – En bok om Langnes i Tana», skrevet av Thormod Holti og meg. Det var bebudet at den skulle komme for en måned siden eller mer, men dette trakk altså noe ut.
Det er likevel tidsnok til at boka kan tjene som julegave! Thormod som sitter på hovedlageret, og boka kan bestilles hos ham – eller hos undertegnede. En del av opplaget kommer sendende hit sørover med det første.
Det går lengre og lengre tid mellom hver gang jeg skriver i denne bloggen, beklager.
Men nå er det endelig en større nyhet å formidle, sett fra min side. I løpet av et par uker kommer en bok skrevet av Thormod Holti og meg. Tittelen er «Sentrum ved flodmunningen. En bok om Langnes i Tana». Den kan en kjøpe ved å henvende seg direkte til Thormod eller meg.
Dette er et prosjekt vi har arbeidet med i snart to år, og endelig kommer resultatet. Boka tar for seg Langnes som kommunesentrum i Tana fra ca. 1840–50 og fram til siste verdenskrig. Den er på ca. 140 sider og inneholder mye bildestoff, også bilder som innfødte langnesværinger og etterkommere av langnesværinger har stilt til disposisjon.
Det har vært ganske krevende å samle stoff og lage en forhåpentlig vettug framstilling, fordi det fortsatt nesten helt mangler sammenhengende framstillinger av Tanas historie, bygd på skriftlige kilder. Uten tvil vil boka inneholde mye nytt særlig for de yngre, der mange i liten grad eller kanskje aldri har kunnet få kunnskap om denne delen av Tanas historie. Dette håper vi at vår bok i noen grad kan råde bot på.
Det gamle Tana – «Fjord-Tana» – var en kommune myndighetene satset sterkt på fra 1850-årene av. Tana var sorenskriveri med et embetsdistrikt som omfattet flere kommuner, og fikk dermed en viktig posisjon i særlig Øst-Finnmark. I tillegg førte de rike fiskeriene til stor tilflytting og innvandring og brakte både rikdom, konkurser og tidens moderne impulser. Dette berørte alle etniske grupper, men det er klart at historien om Langnes på mange måter må bli en historie om det norske i Tana. Det hører med til bakteppet at den statlige politikken gikk ut på å fremme etnisk norsk bosetting og norsk språk og kultur.
Kjøp gjerne boka når den foreligger, og gjør den kjent. God lesning!
Det er igjen gått lang tid siden jeg skrev noe her, men nå er året 2018 snart slutt, og det kan være på tide å vise at forfatteren, altså jeg, fortsatt er «oven senge», som de kunne uttrykke det i gamle dager.
Her på det midtre Østlandet har vi i dag snø, tiltakende skydekke og fem–seks juldegrader som nå er i ferd med å svinne hen mot kvelden og natta. Men fortsatt er det bra julstemning for en gammel finnmarking.
I høst har jeg gjort noen jobber som språk- og manuskonsulent, mer eller mindre tilfeldig har alle vært for folk fra det gamle hjemfylket (som ennå lever urørt). Jeg deltar også i et noe større lokalhistorisk prosjekt, som kanskje blir ferdig til sommeren.
En artig ting jeg har oppdaget, er at Hamsuns psykoanalytiker fra midten av 1920-årene, Johan Irgens Strømme, i yngre år hadde vært distriktslege i Tana. Det var i perioden 1907–1910, altså for noe over hundre år siden.
Dette kan jo fungere som en slags «lokalhistorisk julegave» til mine nokså få lesere her på bloggen –.
Jeg ønsker dere i alle fall en god jul og et godt nytt år
Nå har det snart gått et halvt år siden sist jeg skrev noe her, så jeg vet ikke om dette stedet fortjener betegnelsen «blogg» lenger.
Noe av bakgrunnen for tausheten i vinter og vår er at jeg har jobbet intenst med å skrive om historien til det som nå er Tana videregående skole, tidligere Fnnmark landbruksskole, i Bonakas-Rasjok i nedre Tana. Nå er dette arbeidet avsluttet, og vi arbeider med bildene til heftet/boka før alt skal gå i trykken.
Jeg vet ennå ikke når det ferdige produktet kan foreligge, men Tana videregående skole kommer til å markere sitt hundreårsjubileum i sommer. Den som vil vite mer om dette, kan kontakte skolen.
Her på det sentrale Østlandet er vi så heldige at våren har slått til for fullt de siste ti dagene eller så, og det er begynt å bli grønt overalt. Slik er det ennå ikke i øvre Telemark, dit jeg ofte kjører, og heller ikke nordpå, vet jeg, men det kommer nok!
En av fordelene med å bo nær Oslo er konserttilbudet. I går kveld var jeg og hørte og så The Chieftains, den virkelig store veterangruppa innen irsk folkemusikk, som med lederen Paddy Moloney har holdt på siden 1963, rett nok med skiftende besetninger.
Moloney og Chieftains er utadvendte og rause og har spilt med blant andre Van Morrison, Ry Cooder og Sinead O’Connor. I går kom de med gjesteartister, et sekkepipeensemble, et damekor og et dansekompani i tillegg til sine egne åtte−ni, sikkert over førti i alt, og skapte en praktfull og samtidig ujålete forestilling.
De som ikke kjenner Chieftains, kan få et inntrykk her: https://www.youtube.com/watch?v=L_kNC6GyJFM&list=PL-oztU9T-Qioo_AefwU80tg5Fci9ckFyu og her: https://www.youtube.com/watch?v=Ftv8_NkYNgU&t=0s&list=PLBzIHyqxHKFHWH7PqgkDuNbLI_Th2RMxb&index=5.
Vær klar over at Chieftains ikke er lette å sette i bås, men ofte kan overraske fordi det musikalske repertoaret er svært bredt. De spiller altså ikke bare pubsanger!
Mens dette skrives, går det raskt mot jul. I dag hadde vi vintersolverv, så fra nå av bærer det også mot lysere tider.
Jeg har vært i Tana siden sist jeg skrev i denne bloggen. Det var i overgangen november-desember, da jeg satt en fjorten dagers tid på lesesalen på Tana videregående skole og studerte innholdet i en mengde arkivbokser. Dette arbeidet er nå fullført. Jeg kjørte også rundt og intervjuet veteraner fra skolens historie, blant dem Per Holm-Varsi i Sirma.
Det er mer enn tretti år siden sist jeg opplevde mørketiden. Man merker at man har vent seg av med den. Da jeg var barn, la jeg på en måte knapt merke til at sola var borte, for det var en periode som inngikk helt naturlig i årets kretsløp, på linje med ettervinteren med skigåing, våren, sommeren osv. Nå overrasket det meg egentlig at det tok til å mørkne ikke lenge etter tolv!
For dem som ikke vet det, kom Tana-årboka 2017 i november, en tjukk publikasjon med mange bidrag. Takk til redaksjonskomiteen! Kjøp boka og les den.
En annen bok som er kommet i høst, er Unni Schøn Fokstads biografi om sin far Per Fokstad, søkende intellektuell, samepolitisk pioner, Ap-ordfører i Tana og mangeårig lærer i hjembygda Bonakas. Unni har arbeidet lenge med boka og gir et vakkert bilde av faren samtidig som hun skildrer hans livsløp og gjerning, hans tanker og utvikling og hans politiske seirer og nederlag.
I tillegg inneholder denne boka − Visjonæren og samfunnsbyggeren. Per Fokstads kamp for samisk språk og kultur − mye stoff om Bonakas i gamle dager, kanskje mer enn det som noen gang tidligere har vært beskrevet i sammenheng.
De siste månedene har det ikke skjedd så mye på Snefjellet.no. Det har forskjellige årsaker, som jeg ikke skal gå nærmere inn på. Kanskje skriver jeg mer utover vinteren. Forsiden har vel ikke vært synlig i noen dager nå, noe som har en teknisk forklaring, men dette skal være i orden nå.
I morgen fredag 17. november reiser jeg nordover og blir nordpå til 6. desember, det meste av tiden i Tana. Saken er at jeg arbeider med et jubileumsskrift for Tana videregående skole, tidligere Finnmark landbruksskole, som fyller hundre år i 2018. Nå skal jeg sitte på skolen i Rasjok (det er strengt tatt det det heter der den ligger, ikke Bonakas) et par uker for å gjennomgå arkiver fra de siste par tiårene. Tidligere i høst har jeg sittet på Statsarkivet i Tromsø og studert arkivmateriale fra landbruksskolens tid (fram til 1994). Det finnes over atten (!) hyllemeter ned arkivbokser der.
Fram til i høst har jeg hatt et privat prosjekt med Tana under krigen, som jeg har måttet legge bort midlertidig. Men til sommeren og høsten tror jeg nok jeg kan ta fatt på det igjen og gjøre det ferdig. Det er stor interesse for krigen i Finnmark nå om dagen.
Det var alt for denne gangen fra et Østland der vinterens første snø la seg også over de sentrale og sørlige delene i begynnelsen av inneværende uke.
Som jeg skrev i et innlegg i denne bloggen sist høst, kom det i fjor noen urovekkende signaler om framtiden for Langnes-markedet. Jeg hadde da fått vite at flere av dem som har stått på i mange år, ønsket avløsning, og at det var betydelig behov for yngre krefter, men ikke lett å rekruttere nye til å jobbe med arrangementet.
Nå har jeg snakket med Lovise Biti, en av veteranene og ildsjelene i arbeidet, og det ser likevel ikke så dystert ut som jeg fryktet, heldigvis. For tiden er det en gruppe som møtes for å planlegge årets arrangement, og begge bygdelagene i nedre Tana er involvert, i likhet med folk fra idrettslaget. Dette er gledelig.
Hvis det finnes gjensidige motsetninger, må en bare legge dem til side. For den som ikke har vært med på slikt arbeid før, gjelder det å ikke grave seg ned i mistro, men stille opp og tro på suksess, også i år.
Markedet på Langnes føles svært viktig for oss sommergjester, og er også viktig for bygda. Nedre Tana danselag, som står bak arrangementet, fortjener takk for sin uegennyttighet og sin innsats gjennom mange år.
Noen ord fra det sentrale Østlandet, hvor våren ser ut til å ha kommet aldeles for tidlig i år, som avslutning på en vinter som aldri kom ordentlig i gang og i grunnen ble helt ødelagt av regn, tåke og mildvær.
I dag er det sol og noe slikt som femten varmegrader her på Nesodden. Fra yr.no vet jeg at dere i Tana har både nedbør og kuldegrader for tiden. Men hold ut!
For øvrig blir dette mest kort informasjon om hva som skjer i Tana historielag akkurat nå.
Årsmøtet var den 2. mars, med vanlige årsmøtesaker. Ved valgene ble Arne Josvald Sabbasen valgt til ny leder etter Else M. Utsi. Hjørdis Pedersen og Ole Einar Olsen ble valgt inn i styret. Det ble også valgt nye varamedlemmer.
Fra Erna Fjelldahl i årbokskomiteen har jeg fått vite at det er kommet inn en god del stoff til 2017-utgaven av årboka, og det er flott. Komiteen har møte i morgen og så igjen 27. april. Det er ikke for seint å melde inn bidrag!
Så arrangerer Tana historielag møte med foredrag av Inger Selven Watts, som har skrevet boka De kom til oss om tvangsevakuerte fra Finnmark og Nord-Troms (også om folk fra Tana) – hva de ble utsatt for, hvordan de ble mottatt der de kom, og annet. Les mer om boka her: http://boktimmy.blogg.no/1478131102_en_sterk_bok_om_tvang.html.
Møtet er på Tana bibliotek onsdag 29. mars 2017 klokka 19.00–20.00 og arrangeres i samarbeid med historielagene i Sør-Varanger og Vadsø.
Denne siden er opprettet av og drives av Dag F. Simonsen. Siden kjører på Wordpress og er bygget på Elliot J. Stocks' Starkers theme. Typesnitt er hentet fra Typekit.