Om verden for øvrig

En aviskommentar til å bli klok av

I dag vil jeg bruke plassen til å rose min (tidligere) sambygding Kjell Ballari for kommentaren «Statstilhørighet og arv», som han hadde i Finnmarken 12. mai. Den burde alle som er interessert i samepolitikk, ta seg tid til å lese sakte og grundig igjennom. Den sier også mye sant om det Tana både Kjell (ni år eldre enn meg) og jeg selv vokste opp i etter siste krig.

Foregår det en seriøs samepolitisk debatt i Norge? Jeg vet ikke, men jeg følger stort sett bare med i riksaviser og i Finnmarken. Der er det ikke stort av slikt, om en ser bort fra sporadiske og ofte spissformulerte kritiske innlegg om Sametinget og deler av samebevegelsen fra folk som Jarl Hellesvik og Karl-Wilhelm Sirkka. Men det er ikke ofte de får svar fra dem de kritiserer.

Kjell har et annet ståsted og legger åpenbart vekt på å ikke provosere. Dette gjør at innleggene hans framstår som konstruktive og burde interessere mange. Jeg tror også de gjør det. Det kan hende Kjell iblant «pakker inn» synspunktene for mye ved å skrive lange tekster. Men synspunktene er klare nok og kritiske nok.

Jeg syns faktisk at for eksempel den kommentaren jeg her skriver om, kunne fortjene å trekkes inn i undervisningen kanskje både i videregående skoler nordpå og – i alle fall – på universitets- og høyskolenivå.

I kommentaren går Kjell i rette med noen urealistiske og dogmatiske forestillinger om den historiske fornorskningsperioden og hvordan den forløp. Kjell peker på at samer og kvener ikke var viljeløse objekter og heller ikke ble terrorisert av myndighetene, men innrettet seg etter de vilkår som gjaldt, samtidig som de søkte å utnytte de mulighetene som åpnet seg med  moderniseringen og moderniseringspolitikken i samtiden. Kjell skriver om dette uten å bagatellisere konsekvensene av fornorskningspoliitkken.

Det er også et viktig moment som sjelden nevnes, når Kjell viser til at det faktisk finnes absolutte grenser for hvor langt en kan komme med å likestille tallmessig små minoriteter med majoriteten.

For min egen del vil jeg legge til at en del av de forestillingene om dette som er i omløp – om de aldri så mye hevdes som sannheter – bør kalles med sitt rette navn: myter. Det er det de er. Slik jeg ser det, har det utviklet seg en særegen form for samepolitisk korrekthet, der noen forsøker å legge lokk på en nødvendig debatt, blant annet ved å tie kritikk i hjel.

For den som mener at politisk korrekthet har noe med politisk orientering mot venstre å gjøre, vil jeg anbefale artikkelen «De krenkedes seier» av den amerikanske feministiske tenkeren Camille Paglia i Klassekampen lørdag 21. mai 2016.

Dessverre kan jeg ikke legge ut noen lenke til Kjells kommentar. Men de som abonnerer på Finnmarken digitalt eller på avistekstarkivet Retriever, kan nok lese den. Kjell kunne vel selv også legge den ut på Facebook, om han vil.