Om Tana

Om et minnesmerke i Rustefjelbma – flere løsninger

Om mindre eller mer omfattende løsninger

Et minnesmerke i Rustefjelbma kan gjøres mindre eller større. Med en mer beskjeden løsning får en naturligvis lavere kostnader. En kan klare seg uten hjelp fra en kunstner, og det er billigst, eller en kan bruke kunstnere, og det vil koste mer, men også kunne gi mye mer.

Det er mange steinhoggerier i Norge, særlig fra Møre og sørover. I Nord-Norge har en blant annet Steinhuggeriet på Finnsnes (som får all stein fra Kina og derfor kanskje er rimeligere), Lødingen Stenindustri (med et tradisjonelt godt rykte) og andre. Vanlige begravelsesbyråer, som Nathanielsen i Harstad, kan også levere bearbeidet stein. På grunn av at fraktutgiftene kan være betydelige, vil det sikkert lønne seg å bestille stein nordpå.

Blant kunstnere er det det framfor alt billedhoggere (men også noe andre) som tar slike oppdrag. Det er mange billedhoggere fra Nord-Norge, og også en del som bor og arbeider i Finnmark (dette kommer jeg tilbake til). Merk at et kunstnerisk oppdrag kan være alt fra det helt lille til det helt store og kostbare (utsmykkingsoppdrag som går over flere år). På dette området finnes det ikke standardhonorarer og standardkostnader.

Et minnesmerke som består av en tredimensjonal figur (skulptur) utført av en billedhogger, vil lett komme opp i millionbeløp. Av den grunn og fordi dette aldri har vært nevnt som et aktuelt alternativ i Tana, ser jeg bort fra denne muligheten og går ikke videre med den. Derimot skal jeg skissere to andre hovedløsninger – først av den mer beskjedne typen (der det også vil være flere alternativer) og deretter et noe mer omfattende, ambisiøst og kostbart prosjekt. Begge disse typene vil det være mulig å realisere innen november 2014.

Stein med inskripsjon eller minneplate/relieff

En stein med inskripsjon påført direkte eller med påmontert(e) minneplate(r) er en heller beskjeden løsning. Et slikt minnesmerke kan lages ganske enkelt ved at det bestilles en stein fra en steinleverandør. Her kan en uten tvil få bistand fra leverandøren til å velge både steintype, farge, bearbeidingsgrad og form, for leverandørene har både kompetanse og kontakter. Men en kan naturligvis også først få en kunstner til å skissere/formgi steinen, anbefale behandling/utforming osv. Dette trenger da ikke være noe stort oppdrag.

Skal det bare være inskripsjon direkte i steinen, og ikke plate e.a., er det ifølge daglig leder Arve Bringaker i Norsk Billedhoggerforening like greit å gå ut med anbud eller bare bestille steinen fra en leverandør, som beskrevet ovenfor. Da bør en naturligvis ha også teksten klar på forhånd. Så vidt jeg forstår, kan håndverkere utføre selve inskripsjonen. Dette blir da ekstra rimelig, kanskje under 50 000 pluss frakt for en stein av et par meters høyde.

Skal det være en stein med minneplate, som historielaget hadde tenkt seg (jf. Kjells e-post «Bistand til historielaget» til meg datert 2. mai), foregår arbeidet gjerne slik at en kunstner lager et bilde, et relieff og/eller en tekst på en bronseplate, for eksempel 40 x 40 cm, som felles inn i steinen. (Det er naturligvis også monteres mer enn en plate på den samme steinen.) Kunnskap om lokalitetene er naturligvis viktige, men kunstneren trenger ikke besøke stedet.  Plater støpes i bronse, og her finnes det et par bronsestøperier i Norge. Et av dem ligger i Østensjøveien i Oslo og utfører 80 prosent av alt slikt arbeid som gjøres her i landet. Kunstneren sender plata til steinleverandøren, der selve innfellingen i steinen gjøres. Ifølge Arve Bringaker kan dette utføres av håndverkere (vanlige steinhoggere/ gravsteinleverandører).

Slik jeg forstår Arve Bringaker, kan en nok komme i land med 100 000 i kostnader for materiale og kunstnerisk arbeid til sammen om en velger en løsning med stein pluss innfelt plate eller relieff. Det er da regnet med inntil et par måneders arbeid for kunstneren (30 000–40 000 som en rimelig månedslønn) samt plater og stein. Jeg har fått navn på en rekke kunstnere/billedhoggere, både i Finnmark og lenger sør, som har arbeidet med denne typen uttrykk. For noen av dem kan en se bilder av kunstverk de har laget, på nettet.

Et mer ambisiøst opplegg med en kunstnerisk løsning

Hvis en velger en løsning der en kunstner arbeider med steinen og derfor må oppholde seg i steinbruddet eller hos leverandøren i en lengre periode, blir det dyrere. Min mening er at en i Tana absolutt bør satse i denne retningen. Det skulle ikke være nødvendig å argumentere så mye. Jeg vil bare peke på at alternativet ville virke knuslete når en etter snart sytti år endelig skulle gjøre noe med dette. Skylder vi ikke egentlig de gamle et forseggjort minnesmerke?

Forslag

Jeg foreslår at historielaget engasjerer billedhoggeren Annelise Josefsen i Kokelv til å lage minnesmerket. Hun er villig til komme til Tana omkring 10.–15. juli for å se på lokalitetene for minnesmerket og snakke med oss (selv kommer jeg oppover ca. 12. juli). Reiseregningen hennes kan helt sikkert dekkes av de 50 000 dere har satt av til det forberedende arbeidet.

Det er Nordnorsk kunstnersenter i Svolvær som har anbefalt Annelise Josefsen (heretter AJ). Slik er hun beskrevet i en utstillingskatalog:

ANNELISE JOSEFSEN (f. 1949) bor i Kokelv i Finnmark. I hennes skulpturelle arbeider kombinerer hun ofte tre og stein med forskjellige materialer. Hun har et formspråk som beveger seg fra det figurative til det abstrakte. I Josefsens behandling av steinen står vi ovenfor en teknisk virtuositet som hun ilegger et visst mystisk slør av symbolsk karakter. Den møysommelige behandlingen av steinen gjør at enkelte skulpturer fremstår som de var laget av et mykt materiale. Skulpturene er ofte en kommentar til noe som skjer i samfunnet, de er tidløse og de gir rom til ettertanke.

I tillegg til å være kunstner har AJ erfaring som kunstnerisk konsulent. Man kan lese mer om henne og også se noen av verkene hennes på hjemmesiden hennes: http://www.josefa.no.

(Foruten AJ har jeg også vært i kontakt med Geir Samuelsen i Harstad via Nathanielsens Begravelsesbyrå samme sted. Samuelsen har blant annet laget et minnesmerke over falne i Afghanistan som er reist på Trondenes. Foreløpig er dette på et mye mindre konkret nivå.)

Om den kunstneriske formen

Jeg har drøftet et minnesmerke med AJ. Hun er kjent med den historiske bakgrunnen for å ha et slikt i Rustefjelbma. Mine tanker om den kunstneriske formen – som jeg har delt med henne – er inntil tre steiner (avhengig av hva en har å rutte med) i gruppe som «snakker sammen» – en til markering av tyskernes brenning, en til markering av tvangsevakueringen og rømmingen og en til markering av de sovjetiske befrierne og at de stanset her. Jeg mener at en ensidig konsentrasjon om det siste temaet ville vekke negative reaksjoner, og at det av flere grunner er nødvendig å balansere de tre nevnte temaene på en god måte.

Jeg har sagt til AJ at jeg mener minnesmerket bør være forankret i et tradisjonelt formspråk, men samtidig slik at det åpner seg mot dagens kunstneriske uttrykksmåter. Minnesmerket bør uttrykke verdighet og kanskje beundring, har jeg også sagt. Å kombinere stein og andre bestandige materialer og nytte symbolbruk fra vår samtid kan være høyst aktuelt. Disse vurderingene er da mine signaler til kunstneren, som imidlertid naturligvis må stå fritt.

Om teksten

Teksten(e) må en komme tilbake til. Jeg kan ta på meg å lage forslag både til en «maksimumsversjon» og en «minimumsversjon» i løpet av noen uker nå før sommeren. Også spørsmålet om tekster på flere språk, og hvilke språk, får en ta etter hvert.

Om det skal være tekst på innmonterte plater, inskripsjoner direkte i steinen(e), frittstående teksttavler eller andre løsninger, må naturligvis avgjøres etter forslag fra kunstneren og inngå i den kunstneriske helheten sammen med andre uttrykksformer som hun måtte velge (materialkombinasjoner, symbolbruk, bilder o.a.). Her vil hun sikkert ha en dialog med historielaget. Samtidig vil dette sikkert kunne påvirke prisen i noen grad.

Om steinen

Det kan for eksempel brukes kinesisk stein fra Steinhuggeriet på Finnsnes, som ellers leverer gravsteiner (se http://www.steinhuggeriet.no/v-re-gravsteiner/product/1509). Steinen(e) hogges da til i Kina etter skisser fra kunstneren.  Minnesteiner skal ikke se ut som gravsteiner, og bedriften kan få hogd til også minnesteiner. Leverer man bestilling innen 31. desember, vil steinen(e) være på Finnsnes i mai–juni, og AJ vil kunne oppholde seg der og gi steinen(e) den endelige utformingen.

Slik jeg tolker Nina Sandbakk ved Steinhuggeriet, kan steiner fra Kina bli ganske rimelige. Tar en utgangspunkt i en gravstein til 10 000 og firedobler volumet av steinen for å få en stor minnestein, vil trolig prisen bli lavere enn (10 000 x 4 =) 40 000, hvilket skulle innebære at en skulle kunne få levert tre steiner til 100 000 + frakt. Frakt er normalt en betydelig kostnad og kan være avhengig av hvilke kontakter en har og hva en får til (AJ vet en del om dette). Med Finnsnes-løsningen blir det snakk om transport derfra til Tana. De har nok rutiner for dette.

Hvor omfattende løsningen skal være, må det imidlertid tas endelig stilling til i samråd med kunstneren når hun har vært i Tana og sett lokalitetene og deretter kan legge fram konkrete kunstneriske utkast. Flere faktorer virker inn på dette, blant annet hvor mye av steinen(e) som skal bearbeides (til blanke flater e.a.). Man kan naturligvis også tenke seg en (redusert) løsning med to steiner eller til og med bare en stein og med kunstnerisk utforming av AJ.

Folkemøte og forankring av prosjektet lokalt

Jeg vil foreslå at historielaget arrangerer et folkemøte om disse temaene i tilknytning til Tana-markedet i sommer, da mange utflyttede også er i Tana, og der AJ kan være til stede. Et slikt møte kunne holdes i menighetssalen i kirka eller på landbruksskolen (men neppe ved Tana bru) for eksempel fredag før Langnesmarkedet.

Økonomisk ramme

Jeg forstår AJ slik at opplegget med inntil tre steiner kan realiseres i praksis dersom de økonomiske betingelsene er til stede. Det betyr at minnesmerket kan være på plass til avduking i november 2014. AJ mener at en økonomisk ramme på minst 350 000 er nødvendig hvis en skal realisere en maksimumsvariant av opplegget (tre steiner).  Denne summen vil da omfatte både materialer og kunstnerisk arbeid. Frakt er derimot ikke kalkulert inn.

Dette lyder kanskje voldsomt. Men det er bedre å satse litt friskt enn å risikere å leve med et knuslete resultat i ettertid. Husk at det sikkert er mulig å samle inn en del penger via nettet, for eksempel ved å selge «støttebevis» på 200, 500 eller 1000 kroner til lokaltboende og ikke minst utflyttede tanaværinger. Rykter om slike initiativer sprer seg lynraskt på Facebook. Kanskje bør historielaget da opprette en hjemmeside først. Vær også klar over at nettopp kommuner og fylkeskommuner kan søke støtte fra Koro, en statlig institusjon for «kunst i det offentlige rom» (http://www.koro.no/no/prosjekter/kunstordninger/uterom/?template=print). I år var fristen 1. februar, så det må søkes til neste år.

Grunnarbeid og vedlikehold

Alt etter hvilken løsning som velges, vil det være nødvendig å gjøre grunnarbeid der steinen(e) skal stå. Jo høyere en stein er, desto mer kreves det for å sikre at den står støtt. Men dette kan en entreprenør eller kanskje helst kommunen sørge for. Tana kommune bør uansett ta på seg et vedlikeholdsansvar. Minnesmerket blir vel det første i sitt slag i Tana, og jeg ville mene at tilsyn og vedlikehold naturlig ligger under kirkegårdsetaten i kommunen.

Disse utgiftene kommer da i tillegg til selve minnesmerkeprosjektet og bør være noe kommunen kan ta. Men folk kan sikkert gjøre noe på dugnad selv.

Til slutt

Husk at en invitasjon til Annelise Josefsen i sommer ikke automatisk stenger døra for andre alternativer. Historielaget og Tana kommune har her høve til å få et minnesmerke det vil stå respekt av både på den ene og den andre måten. Men vil en likevel heller ha en billigere løsning, er det ikke for seint å velge det i stedet til høsten. En rekker uansett november 2014.

Nesodden, 3. juni 2013

Dag F. Simonsen