• Artikler og notater

    Her kan du lese en oversiktsartikkel om hva som skjedde i Tana høsten 1944.

    Her kan du lese om bombingen av Smalfjord 26. oktober.

    Her kan du lese en artikkel om brenningen fra 31. oktober til 6. november.

    Her kan du lese en artikkel om Berntine Ruud Hellesnes og de to bindene av "Finnmark i flammer".

    Her finner du et notat om arbeidet med et minnesmerke som styret i Tana historielag har sluttet seg til.

  • Skrevet av Dag F. Simonsen.
    Denne artikkelen er også trykt i Tana-årboka for 2007. Bildematerialet er ikke helt det samme som i den den trykte versjonen.

    Folkets Hus i Bonakas (1935–44)

    Bygging av et eget forsamlingshus ble tidlig en viktig sak etter at Arbeiderpartiet i Tana var blitt stiftet i 1923. Det skulle likevel gå hele tolv år før planene ble realisert, med Folkets Hus i Bonakas, som var partiets sterkeste feste. Nesten samtidig fikk også Boftsa sitt Folkets Hus. Vi mangler nesten helt skriftlige opplysninger om huset i Boftsa, men i de bevarte protokollene fra Tana arbeiderparti kan vi følge behandlingen av husspørsmålet i Bonakas fram til byggingen og i årene etterpå. Det finnes også annet materiale som belyser denne saken, som spilte en sentral rolle i arbeiderbevegelsen i det daværende midtre og nedre Tana de første årene.

    !cid_12BF08E6-CC2E-40FC-AAF3-8DA83542710A@iad_ventelo

    Arbeidertog på veien i Bonakas sommeren 1936. Forrest: Vadsø arbeiderpartis fane. (Bilde tatt av Gunnar Simonsen, her utlånt av Gerd Sundelin.)

     

    Bakgrunn

    Vi vet ikke sikkert når de nye, sosialistiske ideene først ble kjent i Tana, men trolig må vi helt tilbake til like etter 1900. I Nord-Norge var det tidlig radikale strømninger blant fiskerne, og når folk fra elvedalen og fjordbotnene årvisst drog ut i fjorden på fiske og fiskearbeid, kom de naturligvis i kontakt med fiskerradikalismen. Allerede i 1903 fikk Arbeiderpartiet i Troms inn en representant på Stortinget, og i 1906 kom Isak Saba fra Nesseby inn på Aps liste, og satt i to perioder. Han hadde også et samepolitisk program, og hadde sikkert oppslutning i Tana.

    Arbeiderbevegelsen er ellers knyttet til framveksten av en moderne lønnsarbeiderklasse. I elvedalen hadde det tidlig vært lønnsarbeid å få på veien. I en liste over veiarbeidere på anlegget mellom Seida og Langnes fra september 1895 kan en kjenne igjen atskillige bygdefolk. Vi vet også at det var folk fra Tana på anlegg i Sør-Varanger i 1907. I 1912 framgår det så av en notis i Finnmarken at det alt da fantes en fisker- og arbeiderforening i Nesseby, og skjønt vi ikke vet om noe tilsvarende hos oss så tidlig, kan vi regne med at en moderne politisk bevissthet var under utvikling blant folk. Og det var fiskere, lønnsarbeidere og etter hvert småbrukere, ofte folk som kombinerte alt dette som yrke, som sluttet opp om arbeiderbevegelsen i Tana.

    Av protokollene fra herredsstyret går det fram at lokalpolitikken gradvis fikk en bredere basis fra ca. 1900. Det var innført allmenn stemmerett for menn i 1898, og fra nå av kunne politiske meninger uttrykkes i valg av halvparten av befolkningen. Dette har opplagt beredt grunnen for arbeiderbevegelsen. Men det var Venstre som dominerte lokalpolitikken i Tana de første tiårene av 1900-tallet.

    Veiarbeiderne i 1895 var i all hovedsak finske (kvenske) og norske, og vi vet ikke om noen politisk aktivitet blant dem. Rundt 1910 ble det så stiftet en sameforening i Tana, uten tilknytning til arbeiderbevegelsen, og dette er vel det første tilløpet til opposisjonell politisk organisering her. Etter en stagnasjonsperiode hadde samebevegelsen framgang i årene rundt 1920, med 63 ordinære stemmer (14,1 prosent) i Tana ved stortingsvalget i 1921.

    Det ser ut til å ha vært atskillig politisk uro i Tana på denne tida. I 1922 ble det stilt en egen arbeiderliste til kommunevalget med Karl Johnsen fra Norskholmen på topp, trolig i opposisjon til en fisker- og arbeiderliste der også noen av dem som seinere gikk inn i DnA, stod oppført. Arbeiderlista kaller seg ”Arbeiderpartiets liste” i en artikkel i Finnmarken, men var vel neppe tilsluttet partiet. Likevel kan den godt ha påskyndet den offisielle stiftelsen av partiet, som fant sted enten i Bonakas eller i Boftsa–Norskholmen-området i september 1923.

    Hussaken kom tidlig opp

    Planene om et Folkets Hus i Tana går i alle fall tilbake til tidlig i 1920-årene. Da partiet ble stiftet, kom nemlig nettopp husspørsmålet til å stå i sentrum på en spesiell måte. Ifølge en artikkel i Finnmarken i januar 1924 hadde et viktig møte høsten før måttet foregå utendørs fordi politiske krefter på motsatt fløy hadde nektet en foredragsholder fra DnAs nokså nystartede fylkesorganisasjon å bruke skolehuset, det sedvanlige forsamlingslokalet. En muntlig kilde vet å fortelle at foredragsholderen var den legendariske Richard Bodin, og at han talte til de frammøtte ut gjennom vinduet i huset til Paul Skjærvik på Norskholmen.

    Det er lett å forstå at dette gjorde inntrykk. Allerede året etter satte partiforeningen ned en komité på fire til å prøve å gjøre noe for å få reist et Folkets Hus i Tana. Denne komiteen arrangerte 19. november 1924 en pakkefest i Bonakas til inntekt for formålet. Festen gav et overskudd på kr 222,81, kan komiteen fortelle i et takkebrev i Finnmarken den 26. november samme år. Det heter også i avisinnlegget: ”Den store interesse for festen viste at ved fortsat iherdig arbeide skal det lykkes oss aa reise et Folkets hus i Tana. Det er ogsaa en livsbetingelse for arbeiderbevegelsen her.”

    Forhandlingsprotokollen (møteboka) for Tana arbeiderparti er bevart fra 1928, og på det første medlemsmøtet vi har protokoll fra, den 9. september dette året, la styret fram et forslag til statutter for et eget Folkets Hus-fond i laget, og det ble vedtatt. Om det hadde foregått innsamling sammenhengende de foregående årene, vet vi ikke og heller ikke om og eventuelt hvor mye av de innsamlede pengene fra 1924 som var i behold. Det kan for øvrig skytes inn at det samme miljøet av sosialister i 1927 hadde stiftet et kooperativt innkjøpslag – forløperen for Tana samvirkelag – så det var flere organisasjonsprosjekt som pågikk.

    Et hovedpunkt i statuttene var at fondet skulle bygges opp ved hjelp av gaver, basarer, pakkefester o.l. De innsamlede midlene skulle stå i banken og være øremerket for opprettelse og drift av Folkets Hus. Når beløpet var blitt så stort at det ble ansett for forsvarlig, skulle en om nødvendig også ta opp lån og sette i gang med byggingen. Et interessant moment var at laget allerede våren 1928 hadde kjøpt ei tomt, navngitt ”Heimen”, for 30 kroner – men statuttene slo fast at det ikke var noen selvfølge at huset skulle føres opp der.

    Tana arbeiderparti nedsatte nå en ny Folkets Hus-komité, med fem medlemmer, som i årene framover hvert år la fram beretning og eget regnskap for fondet. Da den internasjonale økonomiske krisa ble merkbar og det begynte å gå rykter om at Tana Sparebank var i en vanskelig stilling, vedtok styret i partiet i mai 1930 å flytte midlene til Vadsø Sparebank.

    Tegninger, tomt og oppføring

    Etter ytterligere to år ble Folkets Hus-komiteen bedt om å få utarbeidet planer og laget et økonomisk overslag for husprosjektet samt å undersøke om det var mulig å reise nødvendig kapital til byggingen. Dette skjedde på et medlemsmøte høsten 1932.

    Knappe to måneder seinere vedtok et fellesmøte mellom styret og komiteen å kjøpe en parsell av Lars Pedersens eiendom i øvre Bonakas til tomt, til en pris av 30 kroner. Dette er det stedet der Tana samfunnshus nå står. En valgte bort en alternativ tomt ved Rasjokfjelbma (nedenfor Tanahus) og benyttet seg altså heller ikke av den innkjøpte tomta ”Heimen”, som var nevnt i statuttene. Hva som lå bak dette, kommer ikke fram, men forklaringen kan være så enkel som at tomta i øvre Bonakas egnet seg best.

    På dette tidspunktet forelå det et utkast til hus, og formannen fikk mandat til å få laget en tegning på grunnlag av utkastet samt innhente hjelp fra fagfolk til å sette opp et kostnadsoverslag og forberede låneopptak. En bestemte dessuten at en snarest mulig ville gå i gang med å drive fram stein til grunnmur, et arbeid som måtte utføres som gratisarbeid. Petter Pedersen, som da var nestformann i partiet, ble valgt til arbeidsleder.

    På ettervinteren 1933 samlet komiteen seg om et utkast som var laget av partimedlemmet Gunnar Simonsen, med visse justeringer, og det ble bestemt at den ferdige tegningen skulle sendes til Landsorganisasjonen med forespørsel om et lån på 2000 kroner. Den 20. august samme år gikk så styret inn for å ta opp lånet, og LO gav klarsignal den 9. april 1934. Av møteboka ser vi at komiteen også hadde vært i kontakt med arkitekt Håkon Noodt, men sa nei til et tilbud fra ham på 120 kroner for tegning og kostnadsoverslag, av økonomiske hensyn. Om sommeren ble det så avgjort at en skulle støype syllmur alt samme høst, men utsette oppføringen av selve huset til våren 1935, fordi en var avhengig av gratisarbeid i størst mulig utstrekning. Pengene ville ikke strekke til hvis bygget skulle gjøres ferdig med leid hjelp.

    Den 5. mars 1935 godtok Folkets Hus-komiteen et tilbud på 3700 kroner fra Stokmarknes Trevarefabrik for materialer, ferdighogd og levert cif Smalfjord seinest 10. april. Og da komiteen har møte 27. september 1935, kan vi se av protokollen at byggingen og innredningsarbeidet er kommet i gang. Dette må altså ha skjedd raskt.

    Vi har ikke bevart nærmere tekniske data for huset, men Folkets Hus i Bonakas ble tatt i bruk seint på året i 1935. Den 17. november kunne Tana arbeiderparti holde sitt første ordinære medlemsmøte i det nyoppførte huset, og innvielsesfesten ble tillyst 14. desember 1935.

    Arbeiderstevnet 15.–16. august 1936

    I møteboka kan vi lese at et medlemsmøte 5. juli 1936 behandlet ”Arbeiderstevnet i Tana den 15. og 16. august i Folkets Hus i Bonakas” som sak. Og dette stevnet, som ble arrangert av partilaget i samarbeid med en komité i Vadsø, var uten tvil et høydepunkt i husets historie.

    !cid_03DC700F-C984-4CDA-86C5-DBAA02756F3F@iad_ventelo

    Dette bildet er fra arbeiderstevnet i Bonakas i 1936. Personen nederst til venstre er Josefine Møksa fra Boftsa. (Bilde tatt av Gunnar Simonsen, her utlånt av Gerd Sundelin.)

     

    Til Bonakas kom det denne helga mellom 1500 og 2000 deltakere fra hele Øst-Finnmark, noe som jo nærmer seg dagens Langnes-marked i omfang og meget vel kan ha vært den største folkeansamlingen i Tana fram til da. Fra Berlevåg kom 120 personer om bord i fiskeskøyter, og ifølge Finnmarkens dekning av stevnet var veien mellom Varanger og Tana fra tidlig om morgenen full av biler med hundrevis av mennesker fra Vardø og Vadsø på vei til stevnet. Også fra Sør-Varanger møtte det mange, deriblant en tramgjeng og et hornorkester. ”Mange av deltagerne hadde telt med sig og opfor Folkets Hus i Bonakas var det en hel teltby,” skrev avisen. Men atskillige ble også innkvartert på gårdene omkring, på låver osv., heter det.

    Det var tillitsmannskonferanse, politiske taler, demonstrasjonstog, underholdning, fotballkamp, bespisning og fest. En stor tribune var slått opp, og her talte Alfred Madsen fra Nygaardsvold-regjeringen som den mest prominente, men også andre kjente navn som Karl Holt og advokat Terje Wold holdt taler. Statsråden tok for seg regjeringens krisepolitikk. ”Handelsminister Madsen hilstes med begeistring av den store folkemengde,” heter det i avisen. Demonstrasjonstoget på veien nedover bygda hadde over 1000 deltakere. ”Det var et vakkert syn å se den store folkemasse marsjere på landeveien, samene i sine vakre farverike drakter var møtt frem nokså fulltallig og satte sitt preg på mønstringen,” skriver Finnmarken.

    For øvrig var det diktopplesning, korsang og amatørteaterforestilling. Til bespisningen hadde en satt opp en rekke serveringstelt rundt Folkets Hus, og en fellesmiddag som kostet kr 1,50 pr. person, samlet hundrevis av stevnedeltakere.

    Partiforeningen i Tana fikk stor takk og anerkjennelse i avisen for det vellykkede arrangementet. Av protokollene kan vi se for øvrig se at karene i Tana-partiet ­– der det i alle fall i Bonakas ikke var bokført ett eneste kvinnelig medlem i 1935–36 – hadde følt behov for å supplere arrangementskomiteen med fire kvinner, som vel da måtte rekrutteres blant koner, døtre eller søstre. De er ikke nevnt med navn, men vi kan nok gå ut fra at de har spilt en viktig rolle i forbindelse med stevnet. Den organisatoriske lederen var ellers Ole Andreas Olsen, som i disse årene stod sentralt i arbeidet i laget og var formann i 1935–38.

    Politisk gjennomslag i hele kommunen

    På denne tida var partiet i Bonakas ikke lenger det eneste arbeiderlaget i Tana. Det var kommet flere partiforeninger i kommunen, trolig alt flere år tidligere. I den bevarte medlemsprotokollen fra Bonakas faller de fleste fra Boftsa, Austertana og fjordbotnene vestover ut mellom 1931 og 1932, og i disse bygdene kan det ha blitt dannet egne partilag nettopp nå. Av møteboka kan en for øvrig se at styret i Bonakas høsten 1932 forberedte agitasjonsmøter med foredrag og forelesninger av partifolk fra Vardø og Sør-Varanger i Vestertana, Austertana og Masjok.

    Det var også stiftet en fellesparti for Ap i hele den daværende Tana kommune, en forløper for det nåværende Tana arbeiderparti. I mars 1934 behandlet årsmøtet i Bonakas et skriv fra Øst-Finnmark arbeiderparti om dannelse av et herredsparti i Tana og foreslo et fellesmøte mellom samtlige partiforeninger i juli samme år. Dette kan ha vært stiftelsesmøtet for herredspartiet.

    Som vi har sett, klarte partifellene i Boftsa å få bygd sitt eget Folkets Hus. Det er ikke klart nøyaktig når dette skjedde, men en muntlig kilde nevner 1937, og det kan vel stemme.[1] Dette huset var mindre enn det i Bonakas og lå på østsiden av veien midt i Boftsabakken, nesten vis-à-vis det daværende ungdomshuset Vårsol, som noen også omtaler som ”Høyres hus”. Det lå omtrent der Boftsa skole nå er.

    Ved kommunevalget i 1937 fikk Arbeiderpartiet 311 av 831 avgitte stemmer i Tana og rykket inn i herredsstyret med fem av tolv representanter. Partiet fikk nå ordføreren for første gang. Det ble Per Fokstad, som må ha fått støtte også fra andre ved ordførervalget, kanskje fra en småbruker-, arbeider- og fiskerliste som samtidig kom inn en representant. Denne lista kan ha hatt tilknytning til kommunistene. De hadde vært aktive i Tana rundt 1924, men det ser ikke ut til at de noen gang klarte å gjøre seg særlig gjeldende ut gjennom mellomkrigstida.

    Utleie og salg

    Det er kanskje overraskende, men Folkets Hus i Bonakas var ikke i bruk særlig lenge som lokale for partiets egne aktiviteter. Alt den 22. november 1936 godkjente nemlig et medlemsmøte en ”kontrakt som formannen har oprettet med 6 divisjon ang. leie av Folkets Hus. Kontrakten blev oplest og godkjent og den innkomne leie besluttedes anvend[t] som avdrag på lånet”. Det var altså Forsvaret, ved Varanger bataljon, som ønsket å leie huset, og partimøtene ble fra nå og fram til seinhøsten 1938, da de militære sa opp avtalen, igjen holdt i private hjem i bygda.

    I den følgende perioden ser det ut til at huset mest ble brukt til festlokale og ellers ble leid ut. Spesielt viktig i den forbindelse er det at forsyningsnemnda i Tana ved årsskiftet 1939/40 fikk leie huset til lagring av tusen sekker korn. På dette tidspunktet går det fram at golvets bæreevne er svekket, slik at det må forsterkes med stendere, og at huset er verdiforringet.

    Okkupasjon og brenning

    Kornlagringen var uten tvil knyttet til nøytralitetsvakten i Finnmark, som var blitt organisert etter at verdenskrigen brøt ut i september 1939. Da Sovjetunionen angrep Finland på seinhøsten samme år og vinterkrigen begynte, rykket krigen brått mye nærmere Finnmark, og situasjonen ble dramatisk. Denne vinteren ble det ifølge muntlige opplysninger stasjonert norske militære, et transportkompani og sanitetsfolk, i Bonakas. Disse norske soldatene hjalp blant annet til da Skihytta ovenfor Langnes ble tatt av snøskred våren 1940 og en person omkom, en ulykke mange husker. De aller fleste av soldatene forlot Tana i mai–juni.

    I slutten av juli 1940 kom så tyskerne. Den 17. august holdt styret i Bonakas-partiet møte og bestemte seg for å anbefale salg av Folkets Hus til det nokså nystartede Tana samvirkelag, som i et brev hadde spurt om å få kjøpe huset til butikkbygning. Styret mente at prisen burde settes til 6000 kroner, og at uthuset og tomta ikke skulle følge med. Begrunnelsen for salget var at lang tids utleie hadde ført til verdiforringelse, og at det ikke fantes penger til reparasjon. På en ekstraordinær generalforsamling seinere samme dag sluttet medlemmene seg til styrets syn, og det ble bestemt at Samvirkelaget skulle få kjøpe Folkets Hus. Nå ble det i tillegg anført som begrunnelse for salget at huset var ”både uhensiktsmessig og lite tidsmessig”.

    Den 9. oktober 1940 var det igjen styremøte, det siste før det blir en pause i innførslene i møteboka fram til august 1945. På dette møtet ble en panteobligasjon, trolig for huset, opplest og godkjent, og det ble besluttet at Tana samvirkelag skulle få leie tomta i ett år for 60 kroner. Dette raske salget i 1940 kommer overraskende, og mindre påfallende blir det jo ikke av at styremøtet og den påfølgende ekstraordinære generalforsamlingen ble holdt samme dag, og altså kort etter at tyskerne var ankommet. Men forklaringen er at huset kan hende alt var konfiskert av okkupasjonsmakten, og at salget i alle tilfeller var et proformasalg.

    Nils Seim skriver i ”Samvirkehistorien i Finnmark” at da tyskerne kom til Tana, flyttet de blant annet inn på Folkets Hus i Bonakas. Dette kan en altså ikke lese noe om i de bevarte protokollene. Men hensikten med å selge huset var nok å prøve å berge det, for i partiet visste de nok hvordan nazistene hadde behandlet sosialistene og deres institusjoner i Tyskland. Dessuten hadde Tana samvirkelag akutt behov for bedre lokaler, og siden samvirkebevegelsen vel ikke var utsatt på samme måte som et politisk parti, håpet en kanskje på at butikkdrift kunne holde tyskerne unna.

    Men tyskerne tok Folkets Hus, og de brukte det både til lager og til kjøkken. Ifølge Nils Seim beholdt de huset fram til sommeren 1941, da det ble tømt fordi Tyskland angrep Sovjetunionen. Seim skriver at mens huset stod tomt, ble det solgt til Samvirkelaget, som straks flyttet inn. Men ut fra møteboka til partiet vet vi altså at salget var bestemt og trolig også hadde skjedd allerede året før. Og en muntlig kilde mener at tyskerne var på Folkets Hus helt til 1942, fordi det også ble brukt til å huse sårede som kom tilbake fra fronten.

    Enten årstallet er 1941 eller 1942, er det ingen tvil om at Tana samvirkelag overtok Folkets Hus under krigen, og det ser ut til at laget så drev butikk der helt fram til seinhøstes 1944, da huset ble offer for den tyske brannkommandoen.

    Avslutning

    Folkets Hus i Bonakas ble til som del av en landsomfattende bevegelse. Det første Folkets Hus i Norge var blitt reist på Hvaler i Østfold i 1897, før Bergen fikk sitt hus i 1901 og Oslo sitt i 1907. På Kirkenes ble Folkets Hus reist i 1913. I 1910 hadde Landsorganisasjonen (LO) opprettet et Folkets Hus-fond, og i 1920-årene kom arbeidet med forsamlingshus for arbeiderbevegelsen inn i fastere organiserte former. Husbyggerne i Tana arbeiderparti stod derfor ikke alene, politisk sett, skjønt de bygde huset for egne midler og med egne krefter.

    En skal også huske at flere av dem som stiftet partiet og seinere realiserte husplanene, i sin ungdom hadde sett hvordan læstadianerne i bygda hadde klart å reise et bedehus i Bonakas på kort tid i årene fra 1912 og framover. Husspørsmålet hadde for øvrig kraft nok til å kunne virke mobiliserende for arbeiderbevegelsen i Tana utover i mellomkrigstida. Slik sett oppfylte Folkets Hus både et fysisk og et symbolsk behov.

    Etter krigen ble det bygd et nytt forsamlingshus der Folkets Hus hadde stått, like ved de nedlagte butikklokalene til Samvirkelaget i øvre Bonakas. Det er det nåværende Tana samfunnshus, som har vært brukt til politisk virksomhet og til kino, underholdning og dansetilstelninger.

     

    Kilder:

    Forhandlingsprotokoll (møtebok) for Tana arbeiderparti 1928–40. I Tana arbeiderpartis eie

    Medlemsprotokoll for Tana arbeiderparti 1928–40. I Tana arbeiderpartis eie
    Historisk valgstatistikk fra Statistisk sentralbyrå (http://www.ssb.no/histstat/publikasjoner/)

    Kopi av Tana herredsstyres forhandlinger 1902–12, arkiv for amtmannen i Finnmark, boks 2575, Statsarkivet i Tromsø

    Realpanteregisteret for Tana sorenskriveri, Statsarkivet i Tromsø

     

    Per Kristian Bekkelund: Veibygging i Finnmark ca. 18701905. Bevilgning – rekruttering – lønn. Hovedoppgave i økonomisk historie, Norges Handelshøyskole. Bergen 1977

    Regnor Jernsletten: Samebevegelsen i Norge. Idé og strategi 19001940. Nr. 6 i skriftserien fra Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø. Tromsø 1998

    PaxLeksikon, Oslo 1979, artikkelen om ”Folkets Hus”

    Samvirkehistorien i Finnmark. Nedtegnet av Nils Seim. Uten utgiversted, uten årstall

    Dag F. Simonsen: ”Tana arbeiderparti er minst åtti år”, innlegg i Finnmarken 13. mars 2004

    Steinar Wikan: Grubeforeningen Nordens Klippe, Arbeiderkamp i nord 19062006. Oslo 2006

     

    Notiser og artikler i Finnmarken i oktober 1912, september 1922, november 1924 og juli, august og september 1936

     

    E-post fra Jorunn Pedersen, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, til Dag F. Simonsen 25. september 2007

     

    Samtale med Bjarne Hirsti, september 2007

    Andre muntlige kilder i nedre Tana

     

     

    [1] I Arbeiderbevegelsens arkiv i Oslo finnes det opplysninger som viser at det ble utbetalt 600 kroner som lån til Folkets hus, Midtre Tana, i 1937. Lånet hadde nr. 226. Det ble betalt renter og avdrag fram til 31.12.1943, og det ser ut til at restgjelda da var på kr 390. Kilde: Folkets hus landsforbund, boks 13 – mappe 1947-1953, 1939. Også boftsaværingene benyttet seg altså av arbeiderbevegelsens egne finansieringskanaler da de bygde huset sitt.

  • Kontakt

    E-post: dasi@online.no
    Tlf.: 66 91 53 71
    Mobil: 414 94 179
  • Om denne siden

    Denne siden er opprettet av og drives av Dag F. Simonsen. Siden kjører på Wordpress og er bygget på Elliot J. Stocks' Starkers theme. Typesnitt er hentet fra Typekit.

    Denne siden ble sist oppdatert 9. april 2017.
  • © 2017 Dag F. Simonsen - All rights reserved. · Design: Tini Malitius