Om Tana

Fra «bygdens beste krefter» til Tana Arbeiderparti

Om politikk i Tana ca. 1900–1925

Skrevet av Dag F. Simonsen.

Denne artikkelen er en lett korrigert versjon av en artikkel med samme tittel trykt i Tana-årboka for 2017.

Da Tana Arbeiderparti ble stiftet høsten 1923, var det kanskje ikke den første partiorganisasjonen i kommunen, men det nye laget etablerte Det norske Arbeiderparti som en sentral kanal for lokal politisk opposisjon, slik partiet var i store deler av landet for øvrig. Dette påskyndet sikkert samtidig innføringen av det moderne partivesenet i Tana. Ved stortingsvalgene hadde Arbeiderpartiet hatt svak oppslutning i vårt område de første tiårene av 1900-tallet, og omkring 1920 var bunnen nådd. Dette snudde imidlertid med stor kraft nesten med en gang partiorganisasjonen var stablet på beina.

I denne artikkelen skal jeg gå inn på den politiske situasjonen i Tana fram mot 1920 og hva som skjedde da arbeiderbevegelsen etablerte seg med egne organisasjoner i kommunen.

Storkommunen Tanens herred i det politiske systemet omkring 1900

Fra 1861 til 1914 bestod Tanens herred av det som i dag er Tana kommune fra Tana bru og nedover, samt de nåværende Gamvik og Berlevåg kommuner, men ikke områdene ovenfor brua (som ble Polmak herred). Med kraftig befolkningsvekst i siste halvdel av 1800-tallet utviklet Tanen seg til å bli en temmelig folkerik herredskommune, med 3581 innbyggere ved folketellingen i 1910.  Sentrum var Langnes, med sorenskriver, lensmann, distriktslege, sogneprest, klokker og lærer og et stort handelshus, etter hvert også med post, telegraf, hotell og nye butikker.

Lokalpolitikken fikk et nytt grunnlag på denne tida. I Norge ble det innført allmenn stemmerett for menn i 1898. Ved kommunevalg kunne alle kvinner stemme fra 1910, og fra 1913 hadde kvinnene også stemmerett ved stortingsvalg. Stemmerettsalderen var 25 år. I 1914 ble storkommunen Tanen delt i tre. Av de 3581 som var hjemmehørende i herredet i 1910, holdt 1862 til i det som ble det nye og mindre Tanen herred, mens 527 personer holdt til i det som ble Berlevåg herred, og 1192 i det som ble Gamvik herred (det mangler tall for 1914). Navnet Tanen ble så endret til Tana ved en kgl.res. 3. november 1917 der mange norske kommunenavn fikk en mindre danskpreget form.

Valgdeltakelsen økte kraftig i disse årene. Oppmøtet ved kommunevalg kjenner jeg ikke, men ved stortingsvalg ble antall avgitte stemmer i det gamle Tanen mer enn tredoblet fra 1906 (da det i storkommunen var 367 som stemte) til 1918 (da i alt 1240 personer avgav stemme i de tre nye herredene til sammen). Ikke alt dette kan tilskrives kvinnenes inntog etter 1910. Det må også ha vært økende interesse for politikk generelt.

Ved kommunevalg i Norge hadde det alltid vært direkte valg (mot indirekte valg til Stortinget). Systemet var slik at alle som hadde stemmerett, var valgbare, og det var lenge flertallsvalg. Man stemte da direkte på personer, og de som fikk flest stemmer, ble valgt – i det antall som kommunestyret skulle ha av medlemmer. En ny lov i 1896 åpnet så for forholdsvalg fra 1899. Nå ble det mulig å stille lister, slik at plassene i herredsstyret kunne fordeles etter oppslutningen om de ulike listene. Men i Tana ble det ikke stilt lister ved kommunevalg før i 1919, som vi skal se.

I alle fall etter oppdelingen av storkommunen i 1914 var det tolv representanter i herredsstyret her (tidligere hadde det visst vært færre). I tillegg til de tolv representantene ble det valgt like mange varamedlemmer, såkalte suppleanter. Fra 1896 (1899) var reglene slik at de som kom inn i herredsstyret, valgte en fjerdedel blant sine egne til formannskapet og dessuten ordfører og varaordfører. I det nye og mindre Tanen herred fikk formannskapet dermed tre medlemmer.

Før 1914 hadde herredsstyret møttes dels på Langnes, dels i Berlevåg, Mehamn eller Finnkongkeila. På Langnes var det egen herredsstyresal («Communelokale») i alle fall fra 1919.  

I storkommunens dager hadde kommunepolitikken vært mer preget av lange reiseveier og sterk dominans av norske enn det som seinere ble tilfellet. De fleste norske var enten embetsmenn eller folk fra kysten, Men også bygdefolk i Tana var med alt før århundreskiftet. Gårdbruker Erland Nilsen fra Sandlia satt i herredsstyret før 1896, mens stasjonsholder Nils Pavelsen fra Bonakas kom inn nettopp det året. Snekker Lars Schrøen på Langnes var ordfører fra 1898.

Avisutklipp av ukjent dato fra Finnmarken i 1950-årene. Dette er herredsstyret i storkommunen Tanen en gang omkring 1900. Fra v. ser vi Erland Nilsen, Nils A. Seim, ukjent, Lars H. Schrøen, P.C. Schanke (fra Mehamn), Karl Rasmussen, ukjent, Nils Pavelsen, Kristian Jessen. De to til høyre er ukjente. Bilde fra Ragna Holsts fotosamling, utlånt av Gunvor Hirsti.

Fra Isak Saba til Hagbarth Lund

For å få et inntrykk av partipolitikken må vi gå til stortingsvalgene. De viser et annet og klarere bilde av de politiske stemningene i Tana og resten av Øst-Finnmark i tida før, under og etter første verdenskrig enn det en kan se av kommunevalgene.

Ved stortingsvalg ble det innført direkte valg i enmannskretser i 1906. Nå stilte norske politiske partier opp hver sin kandidat, som velgerne kunne stemme på direkte, uten å gjøre det via valgmenn, slik en fortsatt må ved presidentvalg i USA og andre land med indirekte valg. Og velgerne stemte altså på enkeltpersoner, ikke partilister. Det ble holdt omvalg, om nødvendig i flere omganger, hvis ingen fikk mer enn 50 prosent. Tanen, seinere Tana, tilhørte Østfinmarkens landdistrikt, og i dette distriktet stod valget i disse årene til sist alltid mellom en fra Venstre og en fra Arbeiderpartiet.  

Slik var systemet fram til 1920, da det ble innført forholdstallsvalg i flermannskretser ved stortingsvalg, som i grunnen er den samme valgordningen vi har i dag. Fra 1921 stilte partiene lister, og mandatene ble fordelt etter den forholdsmessige oppslutningen partiene fikk.

I 1906 vant Arbeiderpartiet stortingsmandatet for Østfinmarkens landdistrikt med Isak Saba fra Nesseby på topp. Isak Saba hadde også et samepolitisk program og arbeidet for samiske saker ved siden av å representere arbeiderbevegelsen. Ved valget i 1906 fikk han 72 stemmer i storkommunen Tanen, noe som tilsvarte 25,4 prosent. Han vant igjen i 1909 og samlet denne gangen 23,7 prosent i Tanen i siste valgomgang. Hovedmotstanderen nå var venstremannen Isak Moe, sorenskriver på Langnes, som fikk hele 76,3 prosent i Tanen. Isak Saba vant likevel også dette valget, fordi han hadde stor oppslutning i andre herreder i Øst-Finnmark.

I 1912 stod Isak Saba igjen overfor en motstander fra Venstre med bopel i Tana, men nå tapte han valget. Det var overrettssakfører Hagbarth Lund som ble ny stortingsmann. Han hadde vært ordfører i storkommunen Tanen fra 1907 og bodde på Fredenslund, omtrent der veien tar av til det tidligere barnehjemmet nedenfor landbruksskolen. Lund satt på Stortinget helt til 1922, da han ble fylkesmann i Finnmark. I 1912 hadde Hagbarth Lund 77,5 prosent i Tanen i siste valgomgang mot 22,4 prosent for Saba.

I 1915 var ikke lenger Isak Saba stortingskandidat, og nå fikk Arbeiderpartiets kandidat Paulsen bare 20 stemmer i det som i mellomtida var blitt det mye mindre herredet Tanen, et resultat som tilsvarte 5,1 prosent. Hagbarth Lund hadde på sin side hele 90,6 prosent (357 stemmer) her. Tre år etter, i 1918, samlet Arbeiderpartiets mann J. Hølvold 23 stemmer i det som nå het Tana, eller kun 5 prosent, mens Hagbarth Lund fikk hele 433 stemmer, som tilsvarte 93,2 prosent. (Høyre hadde ved begge disse valgene enda lavere oppslutning enn Ap. i herredet.)

Venstres bastion i Østfinmarkens landdistrikt

Arbeiderpartiet stod altså svært svakt i Tana etter Isak Sabas tid, og en grunn til det nok at partiet ikke klarte å hevde seg i konkurransen med Venstre.

Hagbarth Lunds oppslutning ved stortingsvalgene fra 1912 og utover er forbløffende. Lund hadde praktisert som sakfører i Tana fra 1907 og ble etter hvert overrettssakfører (to ulike typer advokat; overretten svarte til lagmannsretten). Han har et ettermæle som noe «storkarsaktig», og han var nok ikke like populær hos alle i bygda, etter det eldre folk har fortalt, men han har åpenbart hatt stor tillit som politiker. Kan hende har oppslutningen om ham lokalt sammenheng med ennå levende tradisjoner fra 1800-tallet der folk ofte valgte embetsmenn eller andre «fine folk» til politiske verv i sitt distrikt.

Lund var nok dyktig. Men noe av forklaringen på suksessen ligger også i at partiet Venstre hadde en uhyre sterk og stabil posisjon i Tanen/Tana de første tre tiårene av 1900-tallet. Kommunen var Venstres bastion i Øst-Finnmark og skilte seg sterkt fra nabokommunene ved flere av valgene. Vi har sett at Isak Saba aldri hadde mer enn omkring en fjerdedel av stemmene hos oss, og i 1909 enda litt under det, mens han i de øvrige landkommunene i Øst-Finnmark det siste året fikk fra 64,3 til 97,1 prosent i siste valgomgang.

Venstre var et parti som favnet bredt, sosialt og politisk, og som satt med regjeringsmakt i mange av disse årene. Det hadde vært et kraftsentrum i den norsk-nasjonale bevegelsen på 1800-tallet og hadde dermed på mange måter spilt en rolle som ideologisk premissgiver for fornorskingspolitikken nordpå. Til tross for dette hadde partiet altså stor oppslutning i Tana. Blant annet stod kjøpmann H.A. Henriksen i Lavonjarg, en kjent samisk stemme, på femteplass på Venstres liste ved stortingsvalget i 1921 (da det også ble stilt en sameliste). Denne sterke stillingen for Venstre lokalt er interessant og sikkert historisk viktig, uten at vi kan gå nærmere inn på det her.  

Hagbarth Lund med familie utenfor huset på Fredenslund i 1923. Hagbarth Lund var født i Kristiania, men virket som sakfører og overrettssakfører i Tana og var ordfører fra 1907. Fra 1912 representerte han landdistriktene i Øst-Finnmark på Stortinget for Venstre før han i 1922 ble fylkesmann i Finnmark. I 1928 overtok han embetet som fylkesmann i Vest-Agder. Foto: Karl Kleppe. Bildet eies av Finnmarksbiblioteket.

Herredsstyret som politisk arena etter 1914

Ved kommunevalgene kan en ikke avlese noe om oppslutning for ulike partier på denne tida. Her rykket imidlertid lokalpolitikken mye nærmere da storkommunen ble delt og hele kommunestyret fra og med høsten 1913 ble valgt fra de indre fjordbotnene og nedre del av dalen, det vil si i det nye Tanen herred med grenser som stod ved lag til 1964.

I herredsstyret ble det ikke drevet partipolitikk i moderne forstand så lenge velgerne stemte på personer og partiene ikke stilte lister. Man behandlet vanlige saker og vedtok budsjett, opptok lån, ettergav restskatt, bemannet kommunale utvalg osv. Før 1919 var visst ordføreren alltid norsk eller norsk-kvensk (Hans Rasmussen), men Nils Pavelsen, med samisk bakgrunn, var varaordfører fra 1908 og så igjen fra 1914, og i 1919 ble H.A. Henriksen fra Lavonjarg valgt til ordfører. Det som slår en ved den etniske fordelingen i kommunestyret i disse årene, er at den finsktalende befolkningen ser ut til å være dårlig representert. Også det er i og for seg et interessant trekk.

Det var sikkert motsetninger på møtene, og det ble nok dannet allianser. Representantene hadde sine meninger og noen hadde nok også en partipreferanse, slik vi ser da partiene seinere begynner å stille liste. Det gjaldt for eksempel Eilert M. Noodt (Høyre / Frisinnede Venstre), H.A. Henriksen (Venstre), Hans Rasmussen (Venstre) og Othar Eide (Høyre). Men det er få tegn til at mer omfattende politiske strømninger slår inn i kommunepolitikken. Et par unntak er kanskje at Nils Pavelsen satt i kommunestyret samtidig som han tidlig på året i 1911 var med på å stifte en sameforening i Tana (men denne foreningen døde visst hen), og at Hans Tornak kom inn høsten 1913. Han hadde kvensk bakgrunn og var seinere aktiv i arbeiderbevegelsen, som vi skal se.

Kristne mot bolsjeviker?

Det var ikke bare inne i Tana at Arbeiderpartiet mistet oppslutning i 1915 og 1918; dette skjedde også ute ved kysten. Hvis en regner på resultatene fra de tre nye herredene Tanen/Tana, Gamvik og Berlevåg samlet, ser en at oppslutningen om Ap. i hele området gikk ned med hele 7–8 prosentpoeng sammenliknet med de valgene Isak Saba i sin tid hadde vunnet. Men partiet stod mye sterkere ute ved kysten, framfor alt i Berlevåg, enn inne i Tana.

Nedgangen hadde sikkert flere årsaker. En grunn kan være at Arbeiderpartiet sentralt var blitt radikalisert under verdenskrigen og hadde sluttet seg til Den kommunistiske internasjonale (Komintern) etter revolusjonen i Russland. Høyrefløyen i DnA hadde brutt ut og stiftet sitt eget sosialdemokratiske parti. Folk fulgte med på begivenhetene i Russland, som jo berørte blant annet pomorhandelen. Far min fortalte om en russer som arbeidet i Keila, at da meldingen kom om at tsaren var gått av og den liberale advokaten Kerenskij hadde dannet regjering i mars 1917, hadde de spurt om han nå var fornøyd. Men russeren svarte at «det hjalp ikke at den ene kjeltringen overtok for den andre». Da skjønte de at han var bolsjevik og støttet Lenin, som jo kom til å ta makten fra Kerenskij igjen i november samme år.

I Tana stod læstadianerne under ledelse av Koskamo sterkt, samtidig som Finnemisjonen gjorde seg gjeldende for alvor med omreisende emissærer, bygging av gamlehjem i Leirpollen, oppstart av søndagsskole i Bonakas osv. Kristendommen, eller snarere kristenheten, var med andre ord en faktor å regne med. Og på bakgrunn av Arbeiderpartiets standpunkt kan en forstå at ble det lettere å oppfatte og framstille sosialister som ugudelige og farlige folk. Det er mulig dette først kom for alvor etter 1920, men det hadde begynt tidligere.

Sameforeninger og sameliste

Men Arbeiderpartiets stilling var nok også påvirket av en annen strømning som gjorde seg gjeldende i Tana, nemlig samebevegelsen, som hadde samarbeidet med partiet i Finnmark gjennom Isak Saba, men som ble en politisk konkurrent i 1921, da det ble stilt en egen sameliste ved stortingsvalget.

Vi vet ikke hvor mange stemmer Isak Saba hadde fått i 1906 og 1909 i det som i 1914 ble det nye og mindre Tanens herred, og vi vet naturligvis heller ikke hvor mange som stemte på ham som samepolitiker, og hvor mange som stemte på ham som sosialist, om en da kan skille på en slik måte. Men som vi har sett, sank oppslutningen om Arbeiderpartiet i vårt område både i 1912, da han tapte, og ved de følgende valgene. Det kan se ut til at Saba hadde mest samepolitisk oppslutning i Tana.  

I de årene da det samiskspråklige bladet Sagai Muittalægje kom ut, mellom 1904 og 1911, hadde det vært samepolitisk aktivitet også i Tana. Bladet inneholdt politisk stoff og ble antakelig mye lest her. Som vi har vært inne på, spilte Nils Pavelsen en rolle i denne forbindelse, sammen med symaskinagenten Samuel Samuelsen fra Smalfjord, som skal ha virket som agitator og organisator. Men denne virksomheten døde inntil videre hen.

Noen år seinere ble det nytt liv i samebevegelsen. Både i 1919 og 1920 ble det holdt større møter i Bonakas, og i forbindelse med møtene hører en ikke bare om Nils Pavelsen, men òg om H.A. Henriksen. I 1920 ble det også stiftet en ny sameforening i Tana. Alt dette virket nok mobiliserende fram mot stortingsvalget i 1921, da lista til «Samerne», med Per Fokstad fra Bonakas på andreplass, fikk 14,1 prosent i herredet. Det var en betydelig oppslutning, men kanskje ikke som i Isak Sabas tid likevel. Per Fokstad gikk for øvrig med Arbeiderpartiet ikke så lenge etter dette.    

For Arbeiderpartiet ble bunnen nådd ved stortingsvalget i 1921, da partiet fikk fem – 5 – stemmer i Tana. Men nettopp nå stod en ny generasjon av politisk engasjerte klar til å ta fatt.

Fellespartiet, bygdas beste krefter og arbeiderne i Tana

Stiftelsen av Tana Arbeiderparti sprang både ut av kommunepolitiske begivenheter og av initiativ tatt utenfra. Først litt om de lokale hendelsene.

Det var i 1919 det første gang ble stilt lister ved kommunevalget i Tana. Ved siden av ti representanter for «Fællespartiet» kom det inn to fra «Gaardbrukerpartiet». Fellespartiet var nok bare et navn satt av dem som videreførte tradisjonen fra før partilistenes tid, da velgerne stemte direkte på kandidater og den med flest stemmer ble valgt. Gårdbrukerpartiet var for sin del den første åpent organiserte opposisjonen i kommunepolitikken, ser det ut til.

Da det led mot neste kommunevalg, ble det holdt et møte i Bonakas. Det var den 3. september 1922, da man satte opp en «liste for småbrukere». Her stod Nils Pavelsen, som i disse årene altså var aktiv i samebevegelsen, på topp foran Zacharias (Zakken) Samuelsen. Bonakas var godt representert på denne lista, med tre av de fire øverste plassene, men det var også to kandidater fra Rasjok og en fra hvert av stedene Smalfjord, Masjok, Rustefjelbma, Vestertana, Austertana, Petterlund og Seida. Seks av de tolv på lista hadde samisk etnisitet[1], fem hadde norsk og en finsk (kvensk).  Dette var altså en bygdeliste, og da den ble trykt i Finnmarken ti dager seinere, het det at «at de her opstilte menn er av bygdens beste krefter, som sikkert vil legge al sin energi i arbeidet for aa bringe kommunen til aa øine bedre dage».

Men så står det et nytt innlegg i Finnmarken den 30. september 1922, under overskriften «Omkring valget». Den anonyme innsenderen vil «meddele kamerater i by og bygd at ogsaa arbeiderne i Tana har stillet egen liste til kommunevalget i høst», og legger til: «Dette maa virkelig være gledelig aa høre. Tana kommune har jo staat saa langt tilbake med hensyn til arbeidernes stilling ved kommunevalgene.» Det var fem navn på den lista som samtidig ble offentliggjort: Karl Johnsen (fra Norskholmen), Erland Johansen (fra Sandlia), Hans Lavde (fra Harrelv-området), Henrik Persen (fra Smalfjord) og Hans Tornak (fra Masjok). De to første hadde norsk etnisitet, de to midterste samisk og den siste kvensk.

Det er interessant både at lista så utvetydig kaller seg arbeiderliste, at samene ikke er i flertall, og at ingen på lista er fra Bonakas. Videre er det interessant at Hans Tornak er ført opp, for han stod faktisk også på småbrukerlista av 3. september og ser ut til å ha skiftet side eller i alle fall skiftet liste. Han kom nemlig inn i kommunestyret for denne «Arbeiderpartiets liste», som den også kalles i kommunestyreprotokollen, med Erland Johansen som vara.

Hans Tornak fra Masjok representerte arbeidernes liste i kommunestyret fra 1922 av, men hadde vært innvalgt i alle fall så tidlig som i perioden 1914–16, altså før det kom partilister. Bildet er kopiert fra Samuli Paulaharjus bok «Finnmarkens folk» (Uddevalla 1973).

Hva var arbeiderlista i 1922?

Jeg tror at arbeiderlista av 30. september ble stilt i opposisjon til småbrukerlista, der det stod flere som nok gikk med i Arbeiderpartiet allerede året etter, nemlig Zakken Samuelsen fra Gavesluft (men bosatt i Smalfjord høsten 1922) og Anton Simonsen og Per Pavelsen, begge fra Bonakas. Jeg tror også at de som stod bak lista, ikke var formelt tilsluttet DnA, men at de ved å stille liste framskyndet stiftelsen av et partilag, og at det kanskje også var en del av hensikten. Det ser jo ut til at initiativet til lista ble tatt raskt og var et slags svar på møtet i Bonakas der småbrukerlista var satt opp, med folk en kanskje visste var sosialister.

Hvis dette er riktig, kom altså det første støtet til å stifte et Arbeiderparti i kommunen fra folk i det daværende midtre Tana (Norskholmen-området) og ikke fra Bonakas, som ellers kom til å dominere partiet i de følgende tiårene. Spørsmålet er om de også representerte en mer radikal strømning enn karene på småbrukerlista. Høsten 1922 var det splittelse i Arbeiderpartiet sentralt, og den splittelsen gjorde seg også gjeldende i Finnmark, som vi skal se.

Ved kommunevalget i 1922 ble det for øvrig valgt inn folk fra i alt fire lister – fellespartiet (som fikk inn fem representanter), lista for småbrukere (med fire), en liste for fiskere og arbeidere (to representanter) og altså Arbeiderpartiet (en representant). For felleslista kom Hans Rasmussen fra Norskholmen inn sammen med Kristoffer Jessen, Petter Brevik, Alf Schanche og Isak Aleksandersen, som visst alle var fra Birkestrand-Austertana-området. For småbrukerlista kom Nils Pavelsen fra Bonakas inn sammen med den markante Zakken Samuelsen, Henrik Børresen fra Petterlund og Ole Erik Tapio fra Seida (ikke navnebroren fra Suopanjarg i Polmak). De to på lista for fiskere og småbrukere, Johan E. Brevik og Edvard Sandli, var nok begge fra Austertana. Arbeiderpartiets mann var Hans Tornak, som vi alt har hørt. Den sterke representasjonen fra de østlige delene av Tana er her interessant.

Det som nå skjedde i kommunestyret, var at Hans Rasmussen ble valgt til ordfører med Alf Schanche som varaordfører. Det tredje medlemmet av formannskapet ble Nils Pavelsen. Hans Rasmussen overtok da for H.A. Henriksen fra Lavonjarg, som hadde sittet siden 1919, også han for fellespartiet, men Hans Rasmussen hadde òg vært ordfører tidligere, fra 1916.

Richard Bodin på Norskholmen

Det avgjørende skrittet for å stifte et Ap.-lag i Tana ble tatt av folk utenfor kommunen. Ifølge Finnmarken den 24. januar 1924 var det Finnmark fylkesorganisasjon av Det norske Arbeiderparti som tok initiativet til dette, selv om vi må kunne gå ut fra at det skjedde i et samspill med lokale krefter. Når det kom et initiativ fra fylkespartiet, henger nok dette sammen med den kampen om herredømmet over Arbeiderpartiet som nettopp da ble ført overalt i Norge mellom en Moskva-vennlig fløy og Tranmæl–Grepp-fløyen (som ville bryte med Moskva og Komintern, og som gikk seirende ut av oppgjøret).  

Tidlig på høsten 1923 var Arbeiderpartiet fortsatt et samlet parti, og selv om fløyene kjempet om innflytelse, var organisasjonen enhetlig. Da fylkespartiet sendte en foredragsholder til Tana, nektet den borgerlige kretsformannen ifølge Finnmarken ham å låne skolehuset, det sedvanlige forsamlingslokalet, og han måtte holde møtet i fri luft. Ifølge muntlig overlevering skjedde dette på Norskholmen. Taleren var Richard Bodin, og han skal ha talt ut av vinduet i huset til Paul Skjærvik på holmen. Richard Bodin var fra Vardø, var på dette tidspunktet redaktør i Finnmarken og tilhørte Moskva-fløyen i partiet. 

Richard Bodin (1901–58) var i 1923 redaktør i Finnmarken, den gang en revolusjonær avis. Richard Bodin reiste til Tana i forbindelse med stiftelsen av Tana Ap. om høsten det året. Han skal ha talt til de frammøtte ut av et vindu i huset til Paul Skjærvik på Norskholmen fordi man ikke hadde fått leie det sedvanlige forsamlingslokalet. Bildet er lastet ned fra Digitalt museum.

Det blir da et interessant spørsmål hvorfor fylkespartiet sendte en mann med Bodins standpunkt til Tana i denne splittelsestida. Ikke bare Richard Bodin, men også Paul Skjærvik gikk med kommunistene etter partisplittelsen. Arbeiderpartiet sprakk nemlig på en ekstraordinær kongress i Oslo i begynnelsen av november 1923, og mindretallet stiftet Norges kommunistiske parti (NKP) umiddelbart etter dette. Jeg har ikke noe svar på dette.

Tana Arbeiderparti ble stiftet i september 1923

Da Arbeiderpartiet sentralt ble splittet, var Tana Arbeiderparti allerede en realitet. Det går fram av Finnmarken 19. og 24. januar 1924 at partiet ble stiftet i september 1923, og at det fra starten hadde 26 medlemmer. Snekkeren Hans Lavde ble valgt til lagets første formann.

Den 26. januar 1924 kan Finnmarken fortelle at partiet hadde holdt generalforsamling på Norskholmen, noe som er interessant fordi det viser at også selve stiftelsen kan ha funnet sted her. Det virker jo sannsynlig at møtet om høsten hadde hatt forbindelse med partistiftelsen. Dermed kan den skolen Richard Bodin ikke fikk bruke, være enten Norskholmen skole eller Bonakas skole. At Tana Arbeiderparti skal ha blitt stiftet i Bonakas, er nemlig i tråd med det mange i nedre Tana har ment å vite. Men at det også kan ha vært Norskholmen, er i tråd med at både Hans Lavde, Karl Johnsen og Erland Johansen, som alle stod på arbeiderlista året før, kom fra det området som den gangen ble kalt midtre Tana.

Anton Simonsen fra Bonakas satt i styret for Tana Ap. fra 1925 og ble også valgt inn i kommunestyret samme år. Fra 1927 var han dessuten varamann til Stortinget for landdistriktene i Finnmark. Privat foto.

For øvrig skulle Arbeiderpartiet i Tana bli sterkt preget av bonakasfolk. I februar 1925 overtok Ole Pavelsen fra denne bygda som formann i partiet, og nå bestod styret ved siden av Hans Lavde av hele fire fra Bonakas: Anton Simonsen (nestformann), Per Biggi (kasserer) og Ole A. Olsen (styremedlem). Flere av dem som nå overtok, var yngre folk; både Ole Pavelsen – i likhet med Per Fokstad sønn av Nils Pavelsen – og Ole A. Olsen var fortsatt i tjueårene.

Etter at Tana Ap. var stiftet, fikk det noe av et gjennombrudd. Ved stortingsvalget i 1924 gikk det opp til 178 stemmer (og i tillegg fikk det sosialdemokratiske partiet fra 1921, som DnA et par år seinere igjen ble forent med, 25 stemmer i Tana). Til dette valget stilte Arbeiderpartiet i Finnmark for øvrig med et eget samepolitisk program, som Per Fokstad trolig stod bak. Ved kommunevalget i 1925 fikk Tana Ap. inn fire representanter: Anton Simonsen, Zakken Samuelsen, Ole Pavelsen og Johan Hirsti (også han fra Bonakas).

Ved stortingsvalget i 1927 stod Anton Simonsen på fjerdeplass på Arbeiderpartiets liste for landdistriktene i Finnmark og ble 2. varamann til Tinget, men uten noen gang å møte. Men selv all denne framgangen var ikke nok til å knekke Venstre-hegemoniet i kommunen. Det skjedde først ved valget i 1937, da Per Fokstad ble ordfører for Ap. Også Høyre hadde nå styrket stillingen, etter en tid å ha stilt liste sammen med Frisinnede Folkeparti, og kom inn i herredsstyret med like mange representanter som Venstre. På det tidspunktet var det for øvrig kommet flere andre arbeiderlag i kommunen og opprettet et herredsparti av DnA.

Arbeiderpartiet og kommunistene

Vi har ingen opplysninger som tyder på at initiativet til å stille en ren arbeiderliste i 1922 kom fra Moskva-fløyen i Arbeiderpartiet og slik var en del av striden om partiets Komintern-tilknytning. Likevel kan det naturligvis ikke utelukkes. De politiske oppgjørene i partiet som foregikk andre steder i Finnmark og på riksplan, var naturligvis kjent også i Tana.

I alle fall må vi helt sikkert se stiftelsen av Tana Arbeiderparti året etter i sammenheng med kampen mellom de to stridende fløyene. En ting er at initiativet kom fra fylkespartiet, som naturligvis også hadde vært preget av striden, en annen ting at Tana Ap. ble stiftet bare en–to måneder før den politiske kampen i Arbeiderpartiet sentralt toppet seg ved at majoriteten under Tranmæl brøt med Moskva og et mindretall stiftet Norges kommunistiske parti (NKP). Det er mer enn sannsynlig at partistifterne i Tana også har hatt kontakt med Tranmæl–Grepp-folk i fylkespartiet og altså ikke har nøyd seg med å høre bare Richard Bodins syn på saken.

Alle detaljer i dette er ikke kjent. Men etter at Tana Ap. var stiftet i september 1923, skrev Finnmarken, som stod på flertallets side, i januar 1924 at NKP hadde «optatt sin virksomhet» etter stiftelsesmøtet om høsten, men at kameratene i Tana ikke hadde latt seg «forvirre av splittelsesmennenes propaganda», men enstemmig slått ring om Det norske Arbeiderparti.

Paul Skjærvik var fra Fosnes ved Namsos og kom som ung mann til Tana, der han etter hvert giftet seg og slo seg ned på Norskholmen. Paul Skjærvik ble tidlig med i arbeiderbevegelsen og stod på kommunistenes liste ved stortingsvalget i 1924. Bilde fra Ragna Holsts fotosamling, utlånt av Gunvor Hirsti.

Kommunistene var kanskje ikke så mange, men at det var NKP-sympatisører i Tana, ser vi både av at NKPs liste til stortingsvalget i 1924 hadde Paul Skjærvik på fjerdeplass, og av at kommunistene faktisk fikk en del stemmer. Av en artikkel i Finnmarken for 25. oktober 1924, som oppsummerer stortingsvalget samme år, kan vi også se at NKP da hadde lokallag i Tana. Men kommunistene klarte i liten grad å gjøre seg gjeldende i kommunen i årene som fulgte.

Kilder

Finnmarken, artikler i 1922, 1923 og 1924.

Bjørn Hildonen: Avis i grenseland. Finnmarkens historie. Dagbladet Finnmarken 2007.

Regnor Jernsletten: Samebevegelsen i Norge. Idé og strategi 1900–1940. Nr. 6 i skriftserien fra Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø. Tromsø 1998.

Liv Mykland og Kjell-Olav Masdalen: Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene, Universitetsforlaget. [Uten utgivelsessted] 1987.

Opplysninger om folketall i 1910: Norges offisielle statistikk, Statistisk sentralbyrå, https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_170.pdf.

Thor Robertsen: «Finnmark Arbeiderparti – fra en håndfull til folkemakt», i: Thor Robertsen (red.): Finnmark Arbeiderparti – fra en håndfull til folkemakt. Finnmark Arbeiderparti [u.å.].

Dag F. Simonsen: «Tana arbeiderparti er minst åtti år», innlegg i Finnmarken 13. mars 2004.

Dag F. Simonsen: «Folkets Hus i Bonakas (1935–44)», Tana-årboka 2007. Tana historie- og museumslag.

Utskrifter fra Tanen Herredsstyres forhandlingsprotokoller 1895–1922, boksene 2569, 2575, 2586, 2679, 2680, Amtmannens arkiv, Statsarkivet i Tromsø.

Valgstatistikk for kommunevalg og stortingsvalg 1907–27. Norges offisielle statistikk, Statistisk sentralbyrå, https://www.ssb.no/a/histstat/publikasjoner/histemne-24.html.  

Muntlig overlevering i Tana.

[1] Det som i denne artikkelen sies om personers etnisitet og bosted, bygger på forfatterens kunnskaper fra oppveksten i Tana, supplert med opplysninger i folketellinger og andre skriftlige kilder. Det er naturligvis ingen garanti for at angivelsene ikke kan inneholde feil.