Nå går mai ut
Arbeidet med å gjøre ferdig minneskriftet for 1944 har stått i stampe, men nå ser det visst ut til å skje noe. Forhåpentlig foreligger skriftet i alle fall til Langnesmarkedet lørdag 11. juli.
Jeg har inntrykk av at det har vært problemer med å få avviklet årsmøtet for 2015 i Tana historielag (har fått litt uklare opplysninger om dette). Her burde styret komme ut med mer informasjon, både til medlemmene og også i Finnmarken om nødvendig. Jeg vet heller ikke om de siste steinene, med tekst på finsk og tysk, er kommet på plass ved minnesmerket i Rustefjelbma, men hvis de ikke er det, må dette i alle fall ordnes snarest, nå som sommerens turister er rett rundt hjørnet og Tana kirke skal åpnes som vegkirke.
Dessverre er det ennå noen som ser ut til å pukke på at Annelise Josefsens kunstverk heter “Muitu Erindring”. Men dette ville være det samme som å si at hovedstaden i Finland heter “Helsinki Helsingfors”. Det gjør den jo som kjent ikke, for den heter “Helsinki” på finsk og “Helsingfors” på svensk.
På forespørsel fra lederen i Tana historielag gav kunstneren i vinter uttrykk for at hun ikke hadde noe imot at minnesmerket har et navn på samisk og et på norsk. Og dette kan ikke være annet enn “Muitu” på samisk og “Erindring” på norsk. Navnene betyr det samme, og de er begge allerede etablert i bruk. Men de skal ikke radbrekkes ved å koples sammen!. Velg det navnet du foretrekker, og bruk det av hjertens lyst! Og det er naturligvis tillatt å opplyse (for eksempel i parentes) at minnesmerket har et navn også på det språket du selv ikke gjør bruk av.
Vi var flere som ønsket at når navnet ikke skulle være bare “Erindring”, som var Annelise Josefsens arbeidstittel, og som prosjektet lenge ble presentert som, men (også) “Muitu”, som hun seinere meldte at hun gjerne ville kalle minnesmerket, burde det også være et navn på finsk, for å romme alle de tre kulturene i Tana (slik de tre elvebåtene i kommunevåpenet gjør), men her måtte vi som mente dette, melde pass. Bare så det er opplyst: Skal en trekke inn et etnisk perspektiv (som i utgangspunktet var mindre relevant i 1944), bør det i alle fall være all-etnisk.
For øvrig har det vært nesten 900 besøk på nettsidene til Snefjellet.no i mai, og det overraskende er at hele 674 av dem ble gjort fra maskiner i USA. Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg skal oppfatte dette, men jeg velger å tolke det som seriøs interesse enten fra norskamerikanere eller fra grupper av skoleelever eller studenter “over there” som arbeider med norsk historie eller norsk språk.