Arkiv/kategori: Ukategorisert

  1. Støtt arbeidet med Langnesmarkedet 2017!

    Leave a Comment

    Som jeg skrev i et innlegg i denne bloggen sist høst, kom det i fjor noen urovekkende signaler om framtiden for Langnes-markedet. Jeg hadde da fått vite at flere av dem som har stått på i mange år, ønsket avløsning, og at det var betydelig behov for yngre krefter, men ikke lett å rekruttere nye til å jobbe med arrangementet.

    Nå har jeg snakket med Lovise Biti, en av veteranene og ildsjelene i arbeidet, og det ser likevel ikke så dystert ut som jeg fryktet, heldigvis. For tiden er det en gruppe som møtes for å planlegge årets arrangement, og begge bygdelagene i nedre Tana er involvert, i likhet med folk fra idrettslaget. Dette er gledelig.

    Hvis det finnes gjensidige motsetninger, må en bare legge dem til side. For den som ikke har vært med på slikt arbeid før, gjelder det å ikke grave seg ned i mistro, men stille opp og tro på suksess, også i år.

    Markedet på Langnes føles svært viktig for oss sommergjester, og er også viktig for bygda. Nedre Tana danselag, som står bak arrangementet, fortjener takk for sin uegennyttighet og sin innsats gjennom mange år.

    Støtt arbeidet med Langnes-markedet 2017!

  2. Tana historielag arrangerer møte om tvangsevakuerte

    Leave a Comment

    Noen ord fra det sentrale Østlandet, hvor våren ser ut til å ha kommet aldeles for tidlig i år, som avslutning på en vinter som aldri kom ordentlig i gang og i grunnen ble helt ødelagt av regn, tåke og mildvær.

    I dag er det sol og noe slikt som femten varmegrader her på Nesodden. Fra yr.no vet jeg at dere i Tana har både nedbør og kuldegrader for tiden. Men hold ut!

    For øvrig blir dette mest kort informasjon om hva som skjer i Tana historielag akkurat nå.

    Årsmøtet var den 2. mars, med vanlige årsmøtesaker. Ved valgene ble Arne Josvald Sabbasen valgt til ny leder etter Else M. Utsi. Hjørdis Pedersen og Ole Einar Olsen ble valgt inn i styret. Det ble også valgt nye varamedlemmer.

    Fra Erna Fjelldahl i årbokskomiteen har jeg fått vite at det er kommet inn en god del stoff til 2017-utgaven av årboka, og det er flott. Komiteen har møte i morgen og så igjen 27. april. Det er ikke for seint å melde inn bidrag!

    Så arrangerer Tana historielag møte med foredrag av Inger Selven Watts, som har skrevet boka De kom til oss om tvangsevakuerte fra Finnmark og Nord-Troms (også om folk fra Tana) – hva de ble utsatt for, hvordan de ble mottatt der de kom, og annet. Les mer om boka her: http://boktimmy.blogg.no/1478131102_en_sterk_bok_om_tvang.html.

    Møtet er på Tana bibliotek onsdag 29. mars 2017 klokka 19.00–20.00 og arrangeres i samarbeid med historielagene i Sør-Varanger og Vadsø.

     

  3. God jul og godt nytt år!

    Leave a Comment

    Om noen få timer ringes jula inn, og det er på tide med noen ord i den anledning. Her på det sentrale Østlandet er det lite av hvit jul,  dessverre. Men jeg heldigvis mulighet til å kjøre til øvre Telemark, som jeg ofte gjør, og dette skal jeg også i år, nærmere bestemt andre juledag.

    Jeg har ikke fått skrevet så ofte på denne bloggen i 2016 som jeg hadde tenkt. Men det har vært en gledelig interesse for Snefjellet.no i høst, med mange besøk ikke minst fra folk som har vært innom tidligere.

    I vår tilbrakte jeg en uke i de tyske militærarkivene i Freiburg im Breisgau i delstaten Baden-Württemberg for å finne stoff om det tyske nærværet i Tana under krigen, og nå prøver jeg å skrive om dette. Forhåpentlig kan det resultere i noe, kanskje i løpet av 2017. Den som lever, får se.

    Så ønsker jeg dere som måtte lese dette, en god jul og et godt nytt år!

  4. Årbokskomité nedsatt

    Leave a Comment

    En rask oppdatering mens det nå går mot jul på et snøfritt Nesodden: Tana historielag har nedsatt en ny årbokskomité, som skal arbeide for at årboka kommer ut igjen til neste år. Dette er gledelig! Erna Fjelldahl er leder for komiteen.

    Selv har jeg sendt inn en artikkel om politikken i det daværende Tanen/Tana herred fra ca. 1900 til ca. 1925, en periode da de moderne partiorganisasjonene meldte sin ankomst i Tana.

    Jeg vil oppfordre alle til å bidra med stoff hvis dere kan. Til årbokskomiteen og historielaget vil jeg anbefale at en skjærer litt ned på sidetallet og sparer stoff som kan vente, til seinere år. Hvis det ikke blir gjort, risikerer en «stofftørke» før en vet ordet av det.

    Det er mange som besøker snefjellet.no om dagen. Særlig er det mange «returning visitors», som Google Analytics forteller meg. Det syns jeg er hyggelig!

  5. Rekrutteringsbehov − viktig!

    Leave a Comment

    Nå er det en god stund siden jeg skrev noe i denne bloggen sist.

    To viktige saker er rekrutteringen til Tana historielag og arbeidet med Langnesmarkedet.

    Den første saken er aktuell nettopp nå, for om en uke, søndag 6. november, arrangerer historielaget et møte om Tana-årbok for 2017. Møtet er på kantina på rådhuset klokka 18. Jeg vet at historielaget satser på å få dette til.

    Det er ikke kommet noen ordinær årbok en periode nå. En forklaring på dette er naturligvis at laget først prioriterte arbeidet med minnesmerket «Erindring» i Rustefjelbma og deretter minneskriftet «Tana og Polmak 1944–1945», som begge var kraftanstrengelser, hver på sitt vis. Men det er også et problem at for mye arbeid lett faller på et mindre antall ildsjeler, mange av dem folk som har vært med lenge og allerede har bidratt mye.

    Vi har stort behov for nye krefter i det lokalhistoriske arbeidet, både til å skrive artikler, til å delta i redigeringen av årboka og på andre måter. Dere som leser dette, vurder om dere kan bidra, og ta kontakt. Spre kunnskap om behovet til andre kunne være interessert.

    Den andre saken er like viktig. Da jeg var nordpå i sommer, forstod jeg på folk i Nedre Tana danselag at flere av dem som har stått på for å arrangere Langnesmarkedet år etter år, ikke lenger orker å være med. Dermed er det fare for hele dette flotte arrangementet!

    I nedre Tana burde denne saken favne enda videre enn det lokalhistoriske arbeidet, for markedet på Langnes er blant mye annet også en viktig møteplass for gamle kjente, enten vi nå bor i Tana eller er flyttet ut og kommer på besøk om sommeren.  Det har større betydning for miljøet enn en kanskje først tenker.

    Jeg vil sterkt oppfordre alle dere som bor i bygdene nedover dalen og i fjordbotnene i øst og vest: Meld dere til tjeneste, still opp! Det er ikke så mye arbeid, det er ikke så krevende. Hvis jeg for min del kan være til nytte – bosatt på Østlandet som jeg er – kan jeg gjerne kontaktes.

  6. Høsten er på vei

    Leave a Comment

    Både nordpå og her på Østlandet går det nå mot kortere og kjøligere dager.

    Jeg har ikke skrevet noe i denne bloggen siden før sommeren. Men i mellomtiden har jeg vært nordpå og truffet mange gamle kjente, også noen som pleier å være innom disse nettsidene. Blant annet hadde Rustefjelbma og Boftsa bygdelag en trivelig sammenkomst på Boftsamælen. Men jeg var også på Langnesmarkedet, og jeg har snakket med eldre folk om krigstiden i Tana.

    En kjenning fra Rustefjelbma sa til meg at han var glad for at jeg hadde valgt «Snefjellet» som navn på nettstedet her. Det var et navn han også kjente fra oppveksten. For meg var det gledelig å høre dette. For det første er det at fint folk setter pris på nettstedet og navnet, og for det andre viser det seg at navnet på selve fjellet har vært mer utbredt enn jeg strengt tatt visste.

    Jeg trodde «Snefjellet» var et navn bare noen få familier kjente. I Bonakas, der begge foreldrene mine kom fra, er det nemlig ikke alle som vet om det. På norsk bruker de fleste «Algasvarre», eventuelt uttalt /Algasjvarre/), som jo er en direkte, naturlig tillemping av det samiske «Alggašvárri», og det er jo helt greit, det bruker også jeg selv ofte, ved siden av «Snefjellet».

    Men nå vet jeg at det òg var andre familier i Rustefjelbma enn vår som brukte «Snefjellet». Tidligere har jeg fått vite også om eldre folk med oppvekst i Boftsa / på Norskholmen som har gjort det.

    Det får være nok for denne gang. Jeg tror jeg kommer tilbake med et nytt blogginnlegg ganske snart.

  7. Salgsutstilling i Galleri Martin ved Tana bru

    Leave a Comment

    Natta som gikk, var årets korteste, og i morgen er det sankthansaften. Her på Østlandet er det rimelig varmt og godt, så en skal ikke klage på været.

    Jeg har nettopp lagt ut en ny artikkel under «Artikler fra Tana-årboka» et annet sted på disse nettsidene. Den handler om oppvekst i 1950- og 1960-årene i kommunesentret Rustefjelbma i  den daværende Tana kommune. Det var på mange måter et rikt miljø og en tid preget av framtidstro og optimisme.

    I neste uke kjører jeg nordover og blir å treffe i Tana, ikke minst i Rustefjelbma og der omkring. Men jeg skal nok også til Tana bru, der kusina mi, Bjørg Simonsen Rekvig, skal ha salgsutstilling på Galleri Martin. Det gjelder særlig bilder av elvebåter og andre uttrykk for den materielle kulturarven i Tana som hun har arbeidet med den siste tiden.

    Foto0703

    Utstillingen står fra 25. juni til 11. juli, klokka 12–15, på Galleri Martin.

    Vi ses kanskje der? Jeg avslutter dette ved å gi ordet til Bjørg selv:

    KULTURARV

    Det meste av vår kulturarv ble rasert i 1944. De fleste bygdene i elvedalen var ikke til å kjenne igjen – men fjellene sto, der de alltid har stått. Så å si alt som var bygd opp gjennom generasjoner, var utslettet. Det måtte gå tid før minnesmerket kom opp, det måtte et par generasjoner til. Nå står det der ved Tana kirke – det forteller om dramatiske hendelser.

    Historien sier oss noe om hvem vi er, gir perspektiv på livene vi lever i dag.

    Hvor finner vi sporene etter tidligere generasjoners kunnskap og flid?  Få eksemplarer av den gamle stakebåten fins på museer. I nedre del av dalføret hvor 90-100 %  ble brent, står det bare noen få hus og stabbur igjen. På Høyholmen er den gamle fergestua fra forrige århundreskifte i ferd med å falle sammen. Den har også en historie å fortelle. Ifølge fagfolk lar det seg fortsatt gjøre å restaurere den.

    Vi har en rik og sammensatt kultur med ulike røtter her i elvedalen. Mangfoldet er en berikelse, vi har lært av hverandre. Et lite eksempel på det er at mange kommuniserte på tre språk, man lærte språkene av hverandre. I pomortida gikk det på russenorsk. «Katanka» og «komsa» (om sjøørreten) er ord som henger igjen.

    Språkene gjenspeiler spesialkunnskaper fra de forskjellige språkområdene. Tjærebrenning var noe finnene/kvenene brakte med seg; hestegreiene hadde gjerne samme opphav. Det fins faguttrykk fra gammelt av f.eks. innen båtbygging, innen fiske, innen reindrift, innen jordbruk og hestehold.

    Faguttrykkene er en del av kulturarven, likeså redskaper av alle slag. De tre gamle øksene som er funnet i Tana, hadde alle en spesiell funksjon. Hushold og livberging hadde sine redskaper og begreper – silfilt, separator, tvare og dall er noen av dem. Kunnskapen satt i etter 1944, mon vi får bruk for den igjen?

    Laksen svømmer enda opp i elvene – mens elvemuslingen nærmest er utryddet …

     

  8. En aviskommentar til å bli klok av

    Leave a Comment

    I dag vil jeg bruke plassen til å rose min (tidligere) sambygding Kjell Ballari for kommentaren «Statstilhørighet og arv», som han hadde i Finnmarken 12. mai. Den burde alle som er interessert i samepolitikk, ta seg tid til å lese sakte og grundig igjennom. Den sier også mye sant om det Tana både Kjell (ni år eldre enn meg) og jeg selv vokste opp i etter siste krig.

    Foregår det en seriøs samepolitisk debatt i Norge? Jeg vet ikke, men jeg følger stort sett bare med i riksaviser og i Finnmarken. Der er det ikke stort av slikt, om en ser bort fra sporadiske og ofte spissformulerte kritiske innlegg om Sametinget og deler av samebevegelsen fra folk som Jarl Hellesvik og Karl-Wilhelm Sirkka. Men det er ikke ofte de får svar fra dem de kritiserer.

    Kjell har et annet ståsted og legger åpenbart vekt på å ikke provosere. Dette gjør at innleggene hans framstår som konstruktive og burde interessere mange. Jeg tror også de gjør det. Det kan hende Kjell iblant «pakker inn» synspunktene for mye ved å skrive lange tekster. Men synspunktene er klare nok og kritiske nok.

    Jeg syns faktisk at for eksempel den kommentaren jeg her skriver om, kunne fortjene å trekkes inn i undervisningen kanskje både i videregående skoler nordpå og – i alle fall – på universitets- og høyskolenivå.

    I kommentaren går Kjell i rette med noen urealistiske og dogmatiske forestillinger om den historiske fornorskningsperioden og hvordan den forløp. Kjell peker på at samer og kvener ikke var viljeløse objekter og heller ikke ble terrorisert av myndighetene, men innrettet seg etter de vilkår som gjaldt, samtidig som de søkte å utnytte de mulighetene som åpnet seg med  moderniseringen og moderniseringspolitikken i samtiden. Kjell skriver om dette uten å bagatellisere konsekvensene av fornorskningspoliitkken.

    Det er også et viktig moment som sjelden nevnes, når Kjell viser til at det faktisk finnes absolutte grenser for hvor langt en kan komme med å likestille tallmessig små minoriteter med majoriteten.

    For min egen del vil jeg legge til at en del av de forestillingene om dette som er i omløp – om de aldri så mye hevdes som sannheter – bør kalles med sitt rette navn: myter. Det er det de er. Slik jeg ser det, har det utviklet seg en særegen form for samepolitisk korrekthet, der noen forsøker å legge lokk på en nødvendig debatt, blant annet ved å tie kritikk i hjel.

    For den som mener at politisk korrekthet har noe med politisk orientering mot venstre å gjøre, vil jeg anbefale artikkelen «De krenkedes seier» av den amerikanske feministiske tenkeren Camille Paglia i Klassekampen lørdag 21. mai 2016.

    Dessverre kan jeg ikke legge ut noen lenke til Kjells kommentar. Men de som abonnerer på Finnmarken digitalt eller på avistekstarkivet Retriever, kan nok lese den. Kjell kunne vel selv også legge den ut på Facebook, om han vil.

     

     

  9. Gamle og nye kommunekart nordpå

    Leave a Comment

    Noen linjer før april måned ebber ut. Her sørpå har vi hatt en lang periode med strålende sol og likevel kjølig vær. Bjørketrærne har så vidt begynt å grønnes på det sentrale Østlandet.

    Jeg leser i Finnmarken at folk i Austertana er så misfornøyd med det de oppfatter som sentraliseringspolitikk i Tana kommune, at de ønsker å rive seg løs og bli en del av Berlevåg eller Båtsfjord i stedet. Dette er et radikalt ønske og bekrefter slik sett det inntrykket en har av Austertana som en bygd med atskillig livskraft, eller kanskje skulle en si kampvilje.

    Nå er det vel lite som tyder på at austertanaværingene får viljen sin. Men initiativet fikk meg til å tenke på en annen mulig utgang, siden jeg alltid har forbundet Austertana mer med kysten enn andre deler av kommunen, og siden Jan Tore Sanner og regjeringen nå kunne komme til å tvangssammenslå kommuner, også i Finnmark (noe jeg forresten er imot, bare så det er sagt).

    Hvis myndighetene slo sammen Tana med Berlevåg og kanskje Båtsfjord, ville noe av det gamle Fjord-Tana, som eksisterte i hundrevis av år, bli gjenopprettet.

    Da moderne kommuner ble innført i Norge i 1837, hadde Tana kirkelig sett hørt under Kjøllefjord og seinere Lebesby i lang, lang tid, og siden en den gang valgte å opprette kommunene på grunnlag av den kirkelige administrative inndelingen, ble det som i dag er Tana, liggende sammen med kysten i ett stort herred. Dette varte bare noen få år, men etter to omorganiseringer var nedre del av kommunen (nedenfor brua) fra 1861 til 1914 atter del av en stor kystkommune, nemlig Tanens herred, som også omfattet det som i dag er Gamvik og Berlevåg kommuner.

    Jeg vokste opp med en gammel far som i sine unge år tilbrakte mye tid som fisker i Keila og ved Berlevåg, og jeg har i grunnen alltid savnet det Fjord-Tana jeg hørte mye om som barn. Allerede den gang var nok Fjord-Tana langt på vei historie, og med kommunesammenslåingen i 1964 og oppbyggingen av Tana bru som kommunesentrum skjedde det gradvis en vektforskyvning mot indre Finnmark og Varanger som ikke er vanskelig å forstå, men som ikke stemmer særlig godt med mine private mentale barndomsbilder.

    Hvis jeg hadde vært bosatt i Tana nå, og blitt tvunget til velge partnere til en ny storkommune, ville jeg stemt for Berlevåg og Båtsfjord.

    En slik løsning ville vel også folk i Austertana vært fornøyd med …

  10. Et par ting om boka «Tana og Polmak 1944−1945»

    Leave a Comment

    I dag er det siste dag i påsken 2016, og jeg har et par ting å melde om «Tana og Polmak 1944−1945».

    Det første punktet er litt trist, for det er slik at et bilde i boka likevel ikke viser det vi trodde. Det gjelder bildet på s. 155, som ikke er fra Smalfjord, slik det står, men sørfra et sted, og neppe viser «Minenräumschiff 26», det fartøyet de sovjetiske flyene angrep i Smalfjord 26. oktober 1944. Dette ble klart først etter at boka var trykt og i handelen. Trist, men ikke til å komme utenom. Jeg vil be alle notere seg dette og fortelle det videre.

    Det andre punktet er mye hyggeligere. Tana historielag har hatt årsmøte nylig (13. mars), og av referatet framgår det at all resterende gjeld etter kraftinnsatsen med «Tana og Polmak 1944−1945» og minnesmerket «Erindring» ved kirka i Rustefjelbma nå er betalt. Og i årsmeldingen fra laget ser en at nettopp boka har bidratt: «Det er nå solgt så mange bøker at det igjen er blitt overskudd i økonomien.»

    Av et opplag på 1000 er det nå igjen et lager på ca. 300  eksemplarer, som det jo kan være greit å sitte på og selge fra i tiden framover. Og fint er det også å kunne lese at historielaget vil ta opp igjen arbeidet med Tana-årboka, som en har måttet nedprioritere mens tiltakene med å markere 1944 har stått på.

    Stå på videre!

  • Kontakt

    E-post: dasi@online.no
    Tlf.: 66 91 53 71
    Mobil: 414 94 179
  • Om denne bloggen

    Denne siden er opprettet av og drives av Dag F. Simonsen. Siden kjører på Wordpress og er bygget på Elliot J. Stocks' Starkers theme. Typesnitt er hentet fra Typekit.
  • © 2017 Dag F. Simonsen - All rights reserved. · Design: Tini Malitius