Arkiv/kategori: Ukategorisert

  1. Lite aktivitet de siste månedene

    Leave a Comment

    De siste månedene har det ikke skjedd så mye på Snefjellet.no. Det har forskjellige årsaker, som jeg ikke skal gå nærmere inn på. Kanskje skriver jeg mer utover vinteren. Forsiden har vel ikke vært synlig i noen dager nå, noe som har en teknisk forklaring, men dette skal være i orden nå.

    I morgen fredag 17. november reiser jeg nordover og blir nordpå til 6. desember, det meste av tiden i Tana. Saken er at jeg arbeider med et jubileumsskrift for Tana videregående skole, tidligere Finnmark landbruksskole, som fyller hundre år i 2018. Nå skal jeg sitte på skolen i Rasjok (det er strengt tatt det det heter der den ligger, ikke Bonakas) et par uker for å gjennomgå arkiver fra de siste par tiårene. Tidligere i høst har jeg sittet på Statsarkivet i Tromsø og studert arkivmateriale fra landbruksskolens tid (fram til 1994). Det finnes over atten (!) hyllemeter ned arkivbokser der.

    Fram til i høst har jeg hatt et privat prosjekt med Tana under krigen, som jeg har måttet legge bort midlertidig. Men til sommeren og høsten tror jeg nok jeg kan ta fatt på det igjen og gjøre det ferdig. Det er stor interesse for krigen i Finnmark nå om dagen.

    Det var alt for denne gangen fra et Østland der vinterens første snø la seg også over de sentrale og sørlige delene i begynnelsen av inneværende uke.

  2. Gamle filmklipp fra Tana

    Leave a Comment

    Vær oppmerksom på dette arrangementet:

     

    GAMLE FILMKLIPP FRA TANA

    Det blir visning i Kinosalen på Miljøbygget onsdag 1. nov kl 10.45 til 11.30.

    Kafe m/diverse fra kl 10.00 + etter visningen i Galleri Martin.

    Filmklippene er fra 1930-tallet til 1950-tallet.

    De er fra gamle Tana og gamle Polmak og handler bl a om:

    – Helseforhold

    – Båt- og fergetrafikk

    – Laksefiske

     

    Arrangementet er et samarbeid mellom Tana PF og Tana historielag.

    ALLE VELKOMMEN!

  3. Støtt arbeidet med Langnesmarkedet 2017!

    Leave a Comment

    Som jeg skrev i et innlegg i denne bloggen sist høst, kom det i fjor noen urovekkende signaler om framtiden for Langnes-markedet. Jeg hadde da fått vite at flere av dem som har stått på i mange år, ønsket avløsning, og at det var betydelig behov for yngre krefter, men ikke lett å rekruttere nye til å jobbe med arrangementet.

    Nå har jeg snakket med Lovise Biti, en av veteranene og ildsjelene i arbeidet, og det ser likevel ikke så dystert ut som jeg fryktet, heldigvis. For tiden er det en gruppe som møtes for å planlegge årets arrangement, og begge bygdelagene i nedre Tana er involvert, i likhet med folk fra idrettslaget. Dette er gledelig.

    Hvis det finnes gjensidige motsetninger, må en bare legge dem til side. For den som ikke har vært med på slikt arbeid før, gjelder det å ikke grave seg ned i mistro, men stille opp og tro på suksess, også i år.

    Markedet på Langnes føles svært viktig for oss sommergjester, og er også viktig for bygda. Nedre Tana danselag, som står bak arrangementet, fortjener takk for sin uegennyttighet og sin innsats gjennom mange år.

    Støtt arbeidet med Langnes-markedet 2017!

  4. Tana historielag arrangerer møte om tvangsevakuerte

    Leave a Comment

    Noen ord fra det sentrale Østlandet, hvor våren ser ut til å ha kommet aldeles for tidlig i år, som avslutning på en vinter som aldri kom ordentlig i gang og i grunnen ble helt ødelagt av regn, tåke og mildvær.

    I dag er det sol og noe slikt som femten varmegrader her på Nesodden. Fra yr.no vet jeg at dere i Tana har både nedbør og kuldegrader for tiden. Men hold ut!

    For øvrig blir dette mest kort informasjon om hva som skjer i Tana historielag akkurat nå.

    Årsmøtet var den 2. mars, med vanlige årsmøtesaker. Ved valgene ble Arne Josvald Sabbasen valgt til ny leder etter Else M. Utsi. Hjørdis Pedersen og Ole Einar Olsen ble valgt inn i styret. Det ble også valgt nye varamedlemmer.

    Fra Erna Fjelldahl i årbokskomiteen har jeg fått vite at det er kommet inn en god del stoff til 2017-utgaven av årboka, og det er flott. Komiteen har møte i morgen og så igjen 27. april. Det er ikke for seint å melde inn bidrag!

    Så arrangerer Tana historielag møte med foredrag av Inger Selven Watts, som har skrevet boka De kom til oss om tvangsevakuerte fra Finnmark og Nord-Troms (også om folk fra Tana) – hva de ble utsatt for, hvordan de ble mottatt der de kom, og annet. Les mer om boka her: http://boktimmy.blogg.no/1478131102_en_sterk_bok_om_tvang.html.

    Møtet er på Tana bibliotek onsdag 29. mars 2017 klokka 19.00–20.00 og arrangeres i samarbeid med historielagene i Sør-Varanger og Vadsø.

     

  5. God jul og godt nytt år!

    Leave a Comment

    Om noen få timer ringes jula inn, og det er på tide med noen ord i den anledning. Her på det sentrale Østlandet er det lite av hvit jul,  dessverre. Men jeg heldigvis mulighet til å kjøre til øvre Telemark, som jeg ofte gjør, og dette skal jeg også i år, nærmere bestemt andre juledag.

    Jeg har ikke fått skrevet så ofte på denne bloggen i 2016 som jeg hadde tenkt. Men det har vært en gledelig interesse for Snefjellet.no i høst, med mange besøk ikke minst fra folk som har vært innom tidligere.

    I vår tilbrakte jeg en uke i de tyske militærarkivene i Freiburg im Breisgau i delstaten Baden-Württemberg for å finne stoff om det tyske nærværet i Tana under krigen, og nå prøver jeg å skrive om dette. Forhåpentlig kan det resultere i noe, kanskje i løpet av 2017. Den som lever, får se.

    Så ønsker jeg dere som måtte lese dette, en god jul og et godt nytt år!

  6. Årbokskomité nedsatt

    Leave a Comment

    En rask oppdatering mens det nå går mot jul på et snøfritt Nesodden: Tana historielag har nedsatt en ny årbokskomité, som skal arbeide for at årboka kommer ut igjen til neste år. Dette er gledelig! Erna Fjelldahl er leder for komiteen.

    Selv har jeg sendt inn en artikkel om politikken i det daværende Tanen/Tana herred fra ca. 1900 til ca. 1925, en periode da de moderne partiorganisasjonene meldte sin ankomst i Tana.

    Jeg vil oppfordre alle til å bidra med stoff hvis dere kan. Til årbokskomiteen og historielaget vil jeg anbefale at en skjærer litt ned på sidetallet og sparer stoff som kan vente, til seinere år. Hvis det ikke blir gjort, risikerer en «stofftørke» før en vet ordet av det.

    Det er mange som besøker snefjellet.no om dagen. Særlig er det mange «returning visitors», som Google Analytics forteller meg. Det syns jeg er hyggelig!

  7. Rekrutteringsbehov − viktig!

    Leave a Comment

    Nå er det en god stund siden jeg skrev noe i denne bloggen sist.

    To viktige saker er rekrutteringen til Tana historielag og arbeidet med Langnesmarkedet.

    Den første saken er aktuell nettopp nå, for om en uke, søndag 6. november, arrangerer historielaget et møte om Tana-årbok for 2017. Møtet er på kantina på rådhuset klokka 18. Jeg vet at historielaget satser på å få dette til.

    Det er ikke kommet noen ordinær årbok en periode nå. En forklaring på dette er naturligvis at laget først prioriterte arbeidet med minnesmerket «Erindring» i Rustefjelbma og deretter minneskriftet «Tana og Polmak 1944–1945», som begge var kraftanstrengelser, hver på sitt vis. Men det er også et problem at for mye arbeid lett faller på et mindre antall ildsjeler, mange av dem folk som har vært med lenge og allerede har bidratt mye.

    Vi har stort behov for nye krefter i det lokalhistoriske arbeidet, både til å skrive artikler, til å delta i redigeringen av årboka og på andre måter. Dere som leser dette, vurder om dere kan bidra, og ta kontakt. Spre kunnskap om behovet til andre kunne være interessert.

    Den andre saken er like viktig. Da jeg var nordpå i sommer, forstod jeg på folk i Nedre Tana danselag at flere av dem som har stått på for å arrangere Langnesmarkedet år etter år, ikke lenger orker å være med. Dermed er det fare for hele dette flotte arrangementet!

    I nedre Tana burde denne saken favne enda videre enn det lokalhistoriske arbeidet, for markedet på Langnes er blant mye annet også en viktig møteplass for gamle kjente, enten vi nå bor i Tana eller er flyttet ut og kommer på besøk om sommeren.  Det har større betydning for miljøet enn en kanskje først tenker.

    Jeg vil sterkt oppfordre alle dere som bor i bygdene nedover dalen og i fjordbotnene i øst og vest: Meld dere til tjeneste, still opp! Det er ikke så mye arbeid, det er ikke så krevende. Hvis jeg for min del kan være til nytte – bosatt på Østlandet som jeg er – kan jeg gjerne kontaktes.

  8. Høsten er på vei

    Leave a Comment

    Både nordpå og her på Østlandet går det nå mot kortere og kjøligere dager.

    Jeg har ikke skrevet noe i denne bloggen siden før sommeren. Men i mellomtiden har jeg vært nordpå og truffet mange gamle kjente, også noen som pleier å være innom disse nettsidene. Blant annet hadde Rustefjelbma og Boftsa bygdelag en trivelig sammenkomst på Boftsamælen. Men jeg var også på Langnesmarkedet, og jeg har snakket med eldre folk om krigstiden i Tana.

    En kjenning fra Rustefjelbma sa til meg at han var glad for at jeg hadde valgt «Snefjellet» som navn på nettstedet her. Det var et navn han også kjente fra oppveksten. For meg var det gledelig å høre dette. For det første er det at fint folk setter pris på nettstedet og navnet, og for det andre viser det seg at navnet på selve fjellet har vært mer utbredt enn jeg strengt tatt visste.

    Jeg trodde «Snefjellet» var et navn bare noen få familier kjente. I Bonakas, der begge foreldrene mine kom fra, er det nemlig ikke alle som vet om det. På norsk bruker de fleste «Algasvarre», eventuelt uttalt /Algasjvarre/), som jo er en direkte, naturlig tillemping av det samiske «Alggašvárri», og det er jo helt greit, det bruker også jeg selv ofte, ved siden av «Snefjellet».

    Men nå vet jeg at det òg var andre familier i Rustefjelbma enn vår som brukte «Snefjellet». Tidligere har jeg fått vite også om eldre folk med oppvekst i Boftsa / på Norskholmen som har gjort det.

    Det får være nok for denne gang. Jeg tror jeg kommer tilbake med et nytt blogginnlegg ganske snart.

  9. Salgsutstilling i Galleri Martin ved Tana bru

    Leave a Comment

    Natta som gikk, var årets korteste, og i morgen er det sankthansaften. Her på Østlandet er det rimelig varmt og godt, så en skal ikke klage på været.

    Jeg har nettopp lagt ut en ny artikkel under «Artikler fra Tana-årboka» et annet sted på disse nettsidene. Den handler om oppvekst i 1950- og 1960-årene i kommunesentret Rustefjelbma i  den daværende Tana kommune. Det var på mange måter et rikt miljø og en tid preget av framtidstro og optimisme.

    I neste uke kjører jeg nordover og blir å treffe i Tana, ikke minst i Rustefjelbma og der omkring. Men jeg skal nok også til Tana bru, der kusina mi, Bjørg Simonsen Rekvig, skal ha salgsutstilling på Galleri Martin. Det gjelder særlig bilder av elvebåter og andre uttrykk for den materielle kulturarven i Tana som hun har arbeidet med den siste tiden.

    Foto0703

    Utstillingen står fra 25. juni til 11. juli, klokka 12–15, på Galleri Martin.

    Vi ses kanskje der? Jeg avslutter dette ved å gi ordet til Bjørg selv:

    KULTURARV

    Det meste av vår kulturarv ble rasert i 1944. De fleste bygdene i elvedalen var ikke til å kjenne igjen – men fjellene sto, der de alltid har stått. Så å si alt som var bygd opp gjennom generasjoner, var utslettet. Det måtte gå tid før minnesmerket kom opp, det måtte et par generasjoner til. Nå står det der ved Tana kirke – det forteller om dramatiske hendelser.

    Historien sier oss noe om hvem vi er, gir perspektiv på livene vi lever i dag.

    Hvor finner vi sporene etter tidligere generasjoners kunnskap og flid?  Få eksemplarer av den gamle stakebåten fins på museer. I nedre del av dalføret hvor 90-100 %  ble brent, står det bare noen få hus og stabbur igjen. På Høyholmen er den gamle fergestua fra forrige århundreskifte i ferd med å falle sammen. Den har også en historie å fortelle. Ifølge fagfolk lar det seg fortsatt gjøre å restaurere den.

    Vi har en rik og sammensatt kultur med ulike røtter her i elvedalen. Mangfoldet er en berikelse, vi har lært av hverandre. Et lite eksempel på det er at mange kommuniserte på tre språk, man lærte språkene av hverandre. I pomortida gikk det på russenorsk. «Katanka» og «komsa» (om sjøørreten) er ord som henger igjen.

    Språkene gjenspeiler spesialkunnskaper fra de forskjellige språkområdene. Tjærebrenning var noe finnene/kvenene brakte med seg; hestegreiene hadde gjerne samme opphav. Det fins faguttrykk fra gammelt av f.eks. innen båtbygging, innen fiske, innen reindrift, innen jordbruk og hestehold.

    Faguttrykkene er en del av kulturarven, likeså redskaper av alle slag. De tre gamle øksene som er funnet i Tana, hadde alle en spesiell funksjon. Hushold og livberging hadde sine redskaper og begreper – silfilt, separator, tvare og dall er noen av dem. Kunnskapen satt i etter 1944, mon vi får bruk for den igjen?

    Laksen svømmer enda opp i elvene – mens elvemuslingen nærmest er utryddet …

     

  10. En aviskommentar til å bli klok av

    Leave a Comment

    I dag vil jeg bruke plassen til å rose min (tidligere) sambygding Kjell Ballari for kommentaren «Statstilhørighet og arv», som han hadde i Finnmarken 12. mai. Den burde alle som er interessert i samepolitikk, ta seg tid til å lese sakte og grundig igjennom. Den sier også mye sant om det Tana både Kjell (ni år eldre enn meg) og jeg selv vokste opp i etter siste krig.

    Foregår det en seriøs samepolitisk debatt i Norge? Jeg vet ikke, men jeg følger stort sett bare med i riksaviser og i Finnmarken. Der er det ikke stort av slikt, om en ser bort fra sporadiske og ofte spissformulerte kritiske innlegg om Sametinget og deler av samebevegelsen fra folk som Jarl Hellesvik og Karl-Wilhelm Sirkka. Men det er ikke ofte de får svar fra dem de kritiserer.

    Kjell har et annet ståsted og legger åpenbart vekt på å ikke provosere. Dette gjør at innleggene hans framstår som konstruktive og burde interessere mange. Jeg tror også de gjør det. Det kan hende Kjell iblant «pakker inn» synspunktene for mye ved å skrive lange tekster. Men synspunktene er klare nok og kritiske nok.

    Jeg syns faktisk at for eksempel den kommentaren jeg her skriver om, kunne fortjene å trekkes inn i undervisningen kanskje både i videregående skoler nordpå og – i alle fall – på universitets- og høyskolenivå.

    I kommentaren går Kjell i rette med noen urealistiske og dogmatiske forestillinger om den historiske fornorskningsperioden og hvordan den forløp. Kjell peker på at samer og kvener ikke var viljeløse objekter og heller ikke ble terrorisert av myndighetene, men innrettet seg etter de vilkår som gjaldt, samtidig som de søkte å utnytte de mulighetene som åpnet seg med  moderniseringen og moderniseringspolitikken i samtiden. Kjell skriver om dette uten å bagatellisere konsekvensene av fornorskningspoliitkken.

    Det er også et viktig moment som sjelden nevnes, når Kjell viser til at det faktisk finnes absolutte grenser for hvor langt en kan komme med å likestille tallmessig små minoriteter med majoriteten.

    For min egen del vil jeg legge til at en del av de forestillingene om dette som er i omløp – om de aldri så mye hevdes som sannheter – bør kalles med sitt rette navn: myter. Det er det de er. Slik jeg ser det, har det utviklet seg en særegen form for samepolitisk korrekthet, der noen forsøker å legge lokk på en nødvendig debatt, blant annet ved å tie kritikk i hjel.

    For den som mener at politisk korrekthet har noe med politisk orientering mot venstre å gjøre, vil jeg anbefale artikkelen «De krenkedes seier» av den amerikanske feministiske tenkeren Camille Paglia i Klassekampen lørdag 21. mai 2016.

    Dessverre kan jeg ikke legge ut noen lenke til Kjells kommentar. Men de som abonnerer på Finnmarken digitalt eller på avistekstarkivet Retriever, kan nok lese den. Kjell kunne vel selv også legge den ut på Facebook, om han vil.

     

     

  • Kontakt

    E-post: dasi@online.no
    Tlf.: 66 91 53 71
    Mobil: 414 94 179
  • Om denne bloggen

    Denne siden er opprettet av og drives av Dag F. Simonsen. Siden kjører på Wordpress og er bygget på Elliot J. Stocks' Starkers theme. Typesnitt er hentet fra Typekit.
  • © 2017 Dag F. Simonsen - All rights reserved. · Design: Tini Malitius