Om verden for øvrig

Høstens store mål blir synlig i det fjerne

Nå er våren og sommeren 2014 på god vei også i Øst-Finnmark, og vi kan notere at arbeidet med å få til et minnesmerke over begivenhetene i Tana høsten 1944 har bra framgang.

I april måned kom det inn 34 900 kroner på kontoen til Tana historielag, og av dette var mesteparten, 24 900, fra enkeltpersoner og organisasjoner. Det betyr igjen at mer enn 110 000 kroner til nå er gitt på frivillig basis av oss som ikke representerer offentlige etater og instanser, siden innsamlingen startet for ti måneder siden. Dette er et resultat jeg for min del ikke hadde våget å håpe på rundt årsskiftet. Med de overføringene som i tillegg er kommet fra stat og kommune, er vi nå på god vei til å realisere minnesmerket ved Tana kirke.

Fortsatt er det imidlertid god grunn til å gi. Private bedrifter – som jo ofte har mer penger å rutte med enn oss andre – er fortsatt meget dårlig representert blant giverne. Et og annet bygdelag i det som i 1944 var de sentrale og hardest rammede områdene i Tana, mangler visst også, etter det jeg kan se. På den annen side kommer det inn penger fra yngre generasjoner, også folk som aldri har bodd i Tana, men har foreldre herfra. Det er fint!

Det er bestemt at minnesmerket skal avdukes 24. oktober 2014. I forbindelse med avdukingen vil det være et kunstnerisk innslag der Tana kulturskole medvirker. Det skal også arrangeres et seminar. Arrangementet samordnes med beslektede arrangementer i Sør-Varanger. De som ønsker flere opplysninger, kan sikkert bare kontakte historielaget.

Om Berntine Ruud Hellesnes
Selv har jeg de siste ukene drevet og samlet stoff om Berntine Ruud Hellesnes, kvinnen bak de to bindene Finnmark i flammer. Hun var født i Eidskog i Hedmark og var utdannet lærer, men arbeidet i nærmere tjue år som redaksjonssekretær og redaktør i Kragerø i Telemark. Hun ble arrestert av tyskerne for Quisling-kritiske avisartikler og satt en stund fengslet for dette.

Etter krigen arbeidet hun nordpå noen år, først som «erstatningslærer» i Seida, kanskje i 1946–47, deretter i Kåfjord i Troms. Det er atskillig stoff fra Tana i Finnmark i flammer. Etterkommerne hennes har gitt tillatelse til at artikler fra bøkene kan trykkes opp på nytt, og jeg håper at Tana historielag kan få gitt ut en årbok for 2014 eller laget en egen bok om 1944 der vi kan bruke noe av dette stoffet.